Midøyvegen 1176

Tore Magerøy i Møremegling har gleden av å presentere Midøyvegen 1176! Sjelden mulighet på Dryna! Dryna er Molde kommunes ytterste vestkant hvor Midsund er nærmeste tettsted, ca 8 km unna. Reisetid til henholdsvis Molde og Ålesund er ca. 1 time. Flotte turmål som Drynahatten og Franskhellaren finner man på øya. Ellers et eldorado av turmuligheter på Otrøya og Midøya. Via gratis ferge fra Dryna har man gangavstand til Brattvåg. Romslig tomt som er pent opparbeidet med plen og hage mot øst, syd og vest. Frittliggende dobbelgarasje. Underetasje: Vindfang, hall/kjellerstue, sov/kjellerstue, mellomgang, vaskerom, bad, disponibelt rom brukt som soverom (ikke bruksendret), bod og garasje. 1. etasje: Gang m/trapperom og kontor, kjøkken, stue, 2 sov og bad. Husk påmelding!

Midøyvegen 1176, 6475 MIDSUND, Kommunenummer 1506, Gårdsnummer: 515, Bruksnummer: 7

Underetasje: BRA-i 125 m² Vindfang, hall/kjellerstue, sov/kjellerstue, mellomgang, vaskerom, bad, disponibelt rom brukt som soverom (ikke bruksendret), bod og carport. Åpent rom/garasje/bod har tre hele vegger, og er derav medtatt i areal for underetasje. Det er påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate og takhøyde: Disponibelt rom brukt som soverom har avvik på dagslys og på krav til utsyn. Takhøyde i underetasje er 2,32 m til 2,33 m. 1. etasje: BRA-i 98 m² Gang m/trapperom og kontorplass, kjøkken, stue, 2 soverom og bad. Frittstående dobbelgarasje. Det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende for benevnelse av rommet. Bruken av rommet kan være i strid med byggteknisk forskrift og/eller mangler godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken. Oppgitt areal er hentet fra vedlagte tilstandsrapport datert 13.05.2025, utført av Nils Henrik Malme i Takst og Eiendomsrådgivning AS. Vedlagte tegninger stemmer ikke overens med dagens planløsning. Avvik mellom godkjente tegninger og dagens bruk er kjøpers risiko og ansvar. Se pkt. ferdigattest/brukstillatelse for mer info.

Enebolig oppført i 1975/76 med Leca lettklinker. Utvendig pusset og malt over bakkenivå. Pusset og påført impregnering av Gudrong asfaltemulsjon under bakkenivå. Veggkonstruksjonen er isolert bindingsverk. Utvendig vindtettplate, papp, lekter og og stående over- og underligger trepanel. Liggende enkelfals "Weatherboards" i gavler og under stuevinduer mot syd. Innvendig yttervegg er platekledd. Saltak av tre med takstoler og bærende undertak av bordtro med asfaltpapp undertakspapp. Kaldt luftet loftsrom med luftespalter langs raft. 15 cm isolasjon med delvis vindsperre av papir mellom takstolenes undergurter. Isolasjon målt kun ved takluke. Vindskier av trebord. Taktekking av type Decra stålpanner på lekter over bærende undertak. Taktekking er skiftet etter år 2014, men eksakt år er ikke kjent. Undertaksmembran er ukjent, og den er ikke mulig å undersøke/kontrollere. Vurderingen her går utelukkende på det som er synlig - altså taktekking og tilhørende utstyr over tak til tekkingen. Noe mose bør fjernes før det får etablere seg over større områder. Takrenner og nedløp av lakkert metall. Vindskibeslag og luftelyre av type Decra. Fastmontert feietrinn. Heldekkende stål beslag på pipe. Alt er skiftet sammen med taktekking, men alder ikke opplyst/kjent, men det er skiftet etter 2014. Understøttet treterrasse mot syd/vest med utgang fra stue. Hele terrassen står på tresøyler i betongfundament på grunn. Rekkverk og dekke av tre. Deler av terrassen har takoverbygg. Balkong/veranda med betongdekke foran soverom syd, og over åpen redskapsbod/carport mot øst. Malt betongplate og tre rekkverk. Avrenning av dekke ut til front. Mot øst er det påsatt takrenne for avrenning. Frittliggende garasje oppført i 1985. Garasjen er besiktiget utvendig. Oppført på grunnforhold av sprengt fjell. Betongsåle med Leca grunnmur over. Utvendig slemmet/pusset. Innvendig Leca natur. Saltak av tre med bærende undertak av bordtro som har vorteplast og er tekket med torv. Sortlakkerte metall takrenner og nedløp. Lagerhems. En innredet bod i 1. etasje. To leddporter av tre. Malte porter. El. portåpnere. Strøm og lys innlagt. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. OPPSUMMERING AV AVVIK: TG 2 - Konstruksjoner som kan kreve tiltak: Veggkonstruksjon: Ytterkledningen på takoverbygg på veranda mot vest er lagt ned til ringmur, og kan slik det er montert få utilsiktet fuktopptak. Det er ikke musesperre i nerkant av vegg. Manglende musesperre kan medføre at det har vært mus i skjult konstruksjon som bjelkelag, vegger og takkonstruksjon. Dette er forhold det normalt ikke er mulig å se/avdekke før man åpner konstruksjonen. Takkonstruksjon/loft: Ingen registret fukt på befaringsdag, men noen mindre tørre fuktskjolder i bordtro rundt pipe og luftelyre. Der isolasjonen ikke har vindsperre skal det være minimum 20 cm fra framkant av brettex-kassett og ned på isolasjon. Her ligger framkant av kassett og isolasjon om lag kant i kant. Dette vil kunne trekke ut varmeeffekt av isolasjon i perioder med vind/god trekk i kryploft. Vinduer: To vinduer i kjellerstue har punktert glass (TG3). Ellers ingen vesentlige mangler opplyst eller registrert utover generell alder og slitasje på trevinduer. Ingen registrerte mangler med PVC-vinduer. Isolerglass har normal levetid på 20 år. Dette tilsier at punkteringer kan skje i originale trevinduer. Trevinduer vurderes til TG 2. PVC vinduer vurderes til TG 1. Balkonger, terrasser og rom under balkonger: Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Betongdekke mot øst er støpt fast i krone på grunnmur. Av den grunn har det oppstått sprekk mellom krone og plate som følge av svinn/tørke under herding av dekket. Mot nord er det av den grunn innfrest beslag i øvre kant av dekke som dekker sprekk for å hindre fukt inn gjennom mur. Det trekker fukt gjennom betonggdekke ellers, og det er godt synlig under dekket og på øvre deler av yttervegger nord og øst i rommet under veranda. Fuktsikring og drenering: Det er ikke montert klemlist på topp av grunnmursplast. Dette kan medføre at det trekker vann og smuss ned mellom mur og plast. Uheldig løsning. Det ble gjort hullboring i soverom vest. Der var det 15,5 % fukt i bunnlekt i vegg. Grense for fukt som kan gi sopp/råte er ved 17 %. Videre ble piggelektroder satt inn i bunnlekt i bod i rom ved siden av soverom. Dette fordi man ikke ville komme til noe annet sjekkpunkt om man hullboret. Der var det 13,7 % Registrerte forhold gir ikke noe indikasjon på problematisk fukt i skjult konstruksjon i disse kontrollpunktene. Andre områder kan ha andre verdier. Utvendige vann- og avløpsledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger og vannledninger. Septiktank: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. TG 2 - avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: Grunnmur og fundamenter: Asfaltemulsjon som fuktsikring av utvendig grunnmur er naturligvis svekket pga alder. Ellers ikke registret større skader eller mangler. Informasjonen er hentet fra tilstandsrapport, og det henvises til denne for utfyllende informasjon om byggemåte og standard, tiltak og kostnadsoverslag. Interessenter oppfordres til å gjøre seg kjent med fullstendig rapport, da dette kun er et utdrag.

Boligen er besiktiget uten noen tilstede, og det foreligger derav ikke eieropplysninger utover det som har vært hentet fra tilstandsrapport fra 2014, og som er opplysninger som er gitt av den gang eier. Kontrollerte bygningsdeler er beskrevet og vurdert under sine respektive poster bakover i rapporten. Hele rapporten må leses grundig. Boligkjøper anses å kjenne til forholdene vedr de punkter som er omtalt i denne tilstandsrapporten. Disse forholdene kan ikke gjøres gjeldende som feil eller mangler senere. Boligkjøper må selv undersøke eiendommen grundig under visning, og har man ikke selv gode tekniske kunnskaper for tekniske forhold i boligbygninger så anbefales det å ta med fagkyndig person før bud legges inn. Kjøkken: Kvalsvik-kjøkken fra 2002 med benker og overskap med laminat skrog og malte fronter av heltre eik. Sort steinbenkeplate med nedfelt stål oppvaskkum, skyllekar og beslag. Flis mellom benk og overskap. Integrerte hvitevarer som kjøleskap, komfyr/dampkoker og keramisk platetopp. Frittstående oppvaskmaskin. Miele hvitevarer. Ventilator med kanal over tak. Bad i 1. etasje: I følge opplysninger i tilstandsrapport fra 2014 ble bad overflateoppusset i 2012. Arbeidet ble utført privat, og det foreligger ikke dokumentasjon på membran/tettesjikt eller utførelse. Flis på vegger, malt takplate i himling og flis på gulv med varmekabler. Plastsluk. Ukjente forhold rundt membran, men i tilstandsrapport fra 2014 opplyste den gang eier at flis var montert på underlag med smøremembran. Spor av membran over klemring i sluk. Linn baderomsinnredning med benker og skap med standard skrog og hvite høyglansfronter. Heldekkende porselen servantplate. Vegghengt wc med innbygd sisterne. Dusjkabinett med hvitt formstøpt kar og klart glass i vegger og dør. Alt utstyr i bad var nytt i 2012. Naturlig ventilasjon med avtrekk til lyre over tak. Ikke helt ideelt sted å gjøre hulltaking. Her er hele vegg øst å anse som våtsone, og da var det kun fra soverom man kunne komme til. Ingen fukt i målepunkt. Bilde av måling ble uklart/ødelagt. Bad i underetasje: I følge opplysninger i tilstandsrapport fra 2014 ble bad overflateoppusset i 2001. Arbeidet ble utført privat, og det foreligger ikke dokumentasjon på membran/tettesjikt eller utførelse. Flis på vegger, lakkert panel i himling og flis på gulv med varmekabler. Plastsluk. Ukjent tettesjikt/membran, men i tilstandsrapport fra 2014 opplyste den gang eier at det ble benyttet smøremembran under flis. Kvalsvik baderomsinnredning med benker og skap med standard skrog og malte profilerte fronter av heltre. Lakkert heltre benkeplate med nedfelt porselensservant. Gulvmontert wc av hvit porselen. Veggdusj med fast dusjvegg med klart herdet glass og metallprofiler. Det er badstue i direkte tilknytning til bad. Tylø badstudør i herdet glass, og Tylø badstuovn. Ellers tradisjonell badstue med granpanel i vegger og tak. Trebenker. Naturlig avtrekk med kanal over tak. I tillegg en veggventil. Våtsoner i bad ligger enten mot yttervegg, mot badstue eller mot vegg av mur. Hulltaking derav ikke mulig å gjennomføre. Det ble gjort overflatesøk med protimeter på overflater i dusjsone og ved sluk. Ingen unormale verdier i kontroll område. Vaskerom i underetasje: Rommet har vært overflateoppusset muligens i senere år, men ukjent når. Malt murpuss på vegger, malt panel i himling og flis på gulv. Ukjent alder. Plastsluk. Ukjent alder på sluk, men det er en slukforhøyer på sluk som indikerer at gulv kan være påstøpt på ett eller annet tidspunkt. Sluk kan være fra byggeår. Stål skyllekar på vegg. Det er opplegg for vaskemaskin og tørketrommel. Disse står på en oppbygd sokkel av tre. Naturlig avtrekk over tak og en ventil i vegg. Alle vegger er av mur, og ellers betonggulv på grunn. Hulltaking derfor ikke mulig å gjennomføre. Det ble gjort enkelt søk med fuktindikator på overflater av vegg og gulv som stikkprøve. Ikke unormale utslag, men noe grunnfukt i gulv finnes. Gulv: Underetasje: Keramisk flis i vf, hall, gang/vf 2 og i bad og vaskerom. Teppe på mur i bod. Laminat i kjellerstue og soverom. 1. etasje: Eikeparkett i stue, kjøkken og gang. Keramisk flis i bad. Laminat i ett soverom. Vinyl i ett soverom. Varierende alder på gulvoverflater, men det meste er skiftet i tiden fra 2002 og utover. Etasjeskille/gulv mot grunn Isolert trebjelkelag som etasjeskiller og isolert betong gulv i 1. etasje. Beskrivelse er basert på datidens normale byggeskikk og ikke som følge av spesifikke detaljopplysninger om hvordan dette er gjort rent teknisk i denne boligen. Dette fordi alle slik forhold er skjulte og ikke kan undersøkes nærmere. Målt planhet i hall og kjellerstue i underetasje, og stue og hovedsoverom i 1. etasje. Vegger: Underetasje: Malt murpuss i vaskerom. Ellers er vegger plate eller panelkledd. Malt strie i soverom og kjellerstue. Malt tapet og skyggepanel i gang og bod. Malt møllerstuepanel i vf og hall. Keramisk flis i bad. 1. etasje: Platekledde vegger med tapet i stue, kjøkken, gang og ett soverom. Malt tapet i ett soverom. Keramisk flis i bad. Oppussede vegg overflater i stort sett hele boligen fra 2002 og utover. Innvendige himlinger: Underetasje: Malte takplater i vf, hall, og vf 2. Malt/natur skyggepanel ellers. 1. etasje: Malt takplater. Malt staffpanel i kjøkken. Rom under terreng: Det ble gjort hullboring i disponibelt rom/soverom vest. Der var det 15,5 % fukt i bunnlekt i vegg. Grense for fukt som kan gi sopp/råte er ved 17 %. Videre ble piggelektroder satt inn i bunnlekt i bod i rom ved siden av disponibelt rom/soverom. Dette fordi man ikke ville komme til noe annet sjekkpunkt om man hullboret. Der var det 13,7 %. Registrerte forhold gir ikke noe indikasjon på problematisk fukt i skjult konstruksjon i disse kontrollpunktene. Andre områder kan ha andre verdier. Og det er ett område som er mer utsatt og kritisk her, og det er vegg nord i bad og badstue, som er en konstruksjon på snart 25 år, der det i 20 av årene har vært drenering med svekket funksjon og som i 2022 ble besluttet å drenere på nytt. Tilstand der får man ikke svar på uten å åpne konstruksjonen, noe vi ikke gjør i denne type rapport, men her må man være obs på risikoen. Tilstandsgrad (TG) i dette punktet gjelder eksakt målepunktet og ingen øvrige deler av vegger/gulv i rommet forøvrig. Dette fordi man får svært begrenset kunnskap om tilstand i vegger og gulv i bad med kun ett inspeksjonshull på 73 mm/eventuelt med langpigger inn i veggkonstruksjon på ett bestemt sted. Siden en badstue er avhengig av kontrollert ventilasjon for å sikre korrekte luftstrømmer bør man ikke ta hull i badstuen for eksempel for å kontrollere fukt mot yttervegger i kjellere. Tar man hull som ikke blir tilstrekkelig tettet kan dette føre til at de ønskede luftstrømmene i badstuen endres, og man kan da også trekke med seg fiber fra isolasjon som sprer seg i luften i badstuen. En badstue er på en måte bygget som et «rom i rommet», den er isolert og det vil være tettesjikt av papp både ut- og innvendig på det isolerte sjiktet, og tar man hull i disse sjiktene vil ikke badstuen lenger oppfylle sine funksjonskrav. Tetting av hull med tape og plastlokk vil være en utfordring med tanke på de temperaturene som kan bli i en badstue. Faggruppa bolig i NT fraråder derfor at det tas hull fra badstue mot yttervegg. Vinduer og dører: Kjeller: Vinduer i kjellerstue er malte trevinduer med 2-lags glass. Ellers i kjeller er det trevinduer med 2-lags isolerglass. 1. etasje: Trevinduer med 2-lags isolerglass mot nord og i soverom syd. I kjøkken og stue syd, samt i stue vest er det vinduer av PVC og 2-lags isolerglass. PVC vinduer montert i 2002. Malte trevinduer. Hovedinngangsdør: I underetasje mot syd er det 2 teakdører med kompakt speil. Sidefelt med glass. Malte dører fra byggeår. Vaskeromsdør til åpen redskapsbod: Glatt finerdør. Balkongdør i soverom: PVC-dør med 2-lags isolerglass. Dør skiftet etter 2014. Balkongdør i stue mot vest: Isolert PVC-dør med 2-lags isolerglass. Ingen synlige og større skader eller mangler, men alderen tilsier imidlertid at gjenværende restlevetid er redusert for dører fra byggeår. Innvendige dører er malte glatte dører, malte trefyllingsdører og malte profilerte dører/trefyllingsdører. Taktekking: Decra stålpanner. Taktekking er skiftet etter år 2014, men eksakt år er ikke kjent. El. anlegg: 1-fas inntak. 63 amp. hovedsikring av krus - i følge det som står notert i skap. Normalt og i hovedsak skjult anlegg med jordede kurser for våtrom og kjøkken. I sikringsskap er det sikringsautomater. Det er ingen registrerte eller på annen måte kjente feil eller pålegg på anlegget. Siste DLE-kontroll utført av Elinett 13.09.2023. Ingen registrerte avvik i følge denne kontrollen. Branntekniske forhold: 6 l skumapparat. Røykvarslere montert. VVS: Vann i kobberrør inn gjennom gulv. En stoppekran i garderobeskap til venstre i hall, og en like over gulv i vaskerom. Innvendig trykkvannsopplegg er kobberrør til bad i underetasje, kjøkken og vaskerom. Til bad i 1. etasje er det rør-i-rørsystem med sentral i vaskerom. Blandebatteri på servanter, dusj og i kjøkken og i badekar skiftet i tiden mellom 2002 og 2012. Alt av innvendig avløpsrør med vannlås og sluker er av PVC. Lufting på kloakk er ført til lyre over tak. Naturlig ventilasjon. Ventilspalter i yttervegger i de fleste rom. Fra våtrom er det naturlig avtrekk over tak. Ventilator med kanal over tak fra kjøkken. VV-bereder av stål på 200 l. Det er montert sentralstøvsuger med uttak i hvert plan. Drenering: Følgende opplysninger om drenering er gitt av kontaktperson: "Drenering fornyet i 2022". Om dette gjelder alle 3 vegger (som er under terreng) vet ikke takstmannen, men det er synlig grunnmursplast også på vegg vest. Vegg sør/vest som er over bakkenviå er det antatt ikke gjort noe med. Taknedløp er ført i rør til grunn. Drenssystemet/fuktsikring ligger under bakkenivå og er ikke tilgjengelig for inspeksjon, og kan derfor ikke beskrives nærmere av takstmannen enn ovennevnte opplysninger gitt av kontaktperson. Vurdering er derfor gjort med utgangspunkt i etableringsår, forventet normal brukstid og eventuelle registrerte forhold i rom under terreng. Septiktank Avløp er ført til septiktank og klarningstank av betong, og deretter går overløp med gråvann til sandfiltergrøft mot syd. Dette er opplysninger hentet fra tilstandsrapport fra 2014, og opplysningene er gitt av tidligere eier. Ingen forhold rundt septiktank er kontrollert av takstmannen, da dette er anlegg skjult i grunn. OPPSUMMERING AV AVVIK: TG IU - Konstruksjoner som ikke er undersøkt: Vaskerom i underetasje - tilliggende konstruksjoner våtrom: Alle vegger i rommet er av mur, og ellers betonggulv på grunn. Hulltaking derfor ikke mulig å gjennomføre. Det ble gjort enkelt søk med fuktindikator på overflater av vegg og gulv som stikkprøve. Ikke unormale utslag, men noe grunnfukt i gulv finnes. Bad i underetasje - tilliggende konstruksjoner våtrom: Våtsoner i bad ligger enten mot yttervegg, mot badstue eller mot vegg av mur. Hulltaking derav ikke mulig å gjennomføre. Det ble gjort overflatesøk med protimeter på overflater i dusjsone og ved sluk. Ingen unormale verdier i kontrollområdet. Siden en badstue er avhengig av kontrollert ventilasjon for å sikre korrekte luftstrømmer bør man ikke ta hull i badstuen for eksempel for å kontrollere fukt mot yttervegger i kjellere. Tar man hull som ikke blir tilstrekkelig tettet kan dette føre til at de ønskede luftstrømmene i badstuen endres, og man kan da også trekke med seg fiber fra isolasjon som sprer seg i luften i badstuen. En badstue er på en måte bygget som et «rom i rommet», den er isolert og det vil være tettesjikt av papp både ut- og innvendig på det isolerte sjiktet, og tar man hull i disse sjiktene vil ikke badstuen lenger oppfylle sine funksjonskrav. Tetting av hull med tape og plastlokk vil være en utfordring med tanke på de temperaturene som kan bli i en badstue. Faggruppa bolig i NT fraråder derfor at det tas hull fra badstue mot yttervegg. TG 2 - Konstruksjoner som kan kreve tiltak: Radon: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Årsak til krav om radon tiltak er på bakgrunn av helsefare hvis man oppholder seg i rom med for høye radonnivåer over tid. Derfor anbefales det å måle radon i de tilfeller det ikke foreligger dokumentasjon på radontiltak/radonsperre mot grunn. Pipe og ildsted: Under siste kontroll av pipe og ildsted er det anmerket at det er for kort avstand mellom sotluke og brennbart materiale. Det fremgår på kontrollskjema fra siste kontroll av pipe og ildsted som ble gjennomført 02.04.2024. Innvendige trapper: I nedre del av trapp er det 1,81 m frihøyde i ett område. Det skal være 2,1 m frihøyde i trapper. Det mangler håndløper på en side. Vannledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke merkede rørkurser i fordelerskap for vann til bad i 1. etasje. Irr på tilførselsrør. Avløpsrør: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Ventilasjon: Det er påvist begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Naturlig ventilasjon gir lavt luftskifte vurdert mot dagens normalkrav for ventilasjon. Varmtvannstank: Det er ikke påvist tilfredsstillende el. tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Tank er tilkoblet el. anlegg via stikkontakt. Dette er ikke tillatt på installasjoner etter 2010. Elektrisk anlegg: Eldre/originalt anlegg. Der er kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap som ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Det anbefales å få utført en utvidet el. kontroll på anlegget i forbindelse med salg av eiendommen. Bad i 1. etasje - overflater gulv: Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Bad i 1. etasje - sluk, membran og tettesjikt: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Bad i 1. etasje - sanitærutstyr og innredning: Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er i følge tidligere tilstandsrapport ikke membran i veggkasse rundt innbygd sisterne. Usikker løsning som kan gi vannskade i bygget ved skjult lekkasje fra sisterne. Bad i 1. etasje - ventilasjon: Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f. eks. spalte/ventil ved dør. Vaskerom i underetasje - ventilasjon: Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f. eks spalte/ventil ved dør. Bad i underetasje - overflater vegger og himling: Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for membran/tettesjikt er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Bad i underetasje - overflater gulv: Det er avvik vedr fallforhold i gulv. Gulvet er tilnærmet flatt og det er tett terskel på dusjvegger som medfører at gulv utenfor dusj ikke har fri tilgang til sluk. Dørterskel kan ikke garanteres være tett. Bad i underetasje - sluk, membran og tettesjikt: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsning og slukløsning. Det anbefales å montere dusjkabinett som følge av alder og for å avlaste vegger og gulv med direkte fuktpåkjenning. Bad i underetasje - ventilasjon: Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f. eks. spalte/ventil ved dør. TG 2 - avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: Etasjeskille/gulv mot grunn: Det er målt høydeforskjell. Størst avvik i stue målt fra vegg vest og i retning sør/øst der det er 13 mm avvik på ca 1,6 m. Her er det en svanke et stykke inn på gulv. Så er det 11-12 mm avvik fra dør til gang og i retning vindu mot sør. I soverom øst er det 12-13 mm avvik i soverom øst fra dør og mot vegg øst. Gulv stiger mot øst. I underetasje er det mindre avvik. Vaskerom i underetasje - overflater vegger og himling: Det er uegnede materialer i våtsoner. Malt mur er i utgangspunktet ikke godkjent som tettesjikt i våtrom. Her er det murvegger i hele rommet, og det er ikke noe skadepotensiale slik rommet er i bruk i dag. Vaskerom i underetasje - overflater gulv: Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. For vaskerom er det høydeforskjell mellom topp tett gulv ved terskel, samt at det er fall i hele gulvet, og da helst 1:00 fall i retning sluk som er viktig. Her er det over 25 mm høydeforskjell til topp tett gulv ved terskel. Videre er det mellom 1:100 og 1:200 fall i gulv ellers. Det er derav et mindre avvik på anbefalt fall, men i dette tilfellet har det mindre praktisk betydning. Vaskerom i underetasje - sluk, membran og tettesjikt: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Informasjonen er hentet fra tilstandsrapport, og det henvises til denne for utfyllende informasjon om byggemåte og standard, tiltak og kostnadsoverslag. Interessenter oppfordres til å gjøre seg kjent med fullstendig rapport, da dette kun er et utdrag.

Det er kun evt integrerte hvitevarer som medfølger handelen. Se for øvrig vedlagte løsøreliste som følger i bilag til salgsoppgaven. 

Elektrisk. Varmekabler i gulv i begge bad, hall, kjellerstue og soverom i underetasje. Eldre vedovn i gang i underetasje og peisovn i kleberstein i stue. Hovedvarmekilde i boligen er luft/luft varmepumpe (fra 2019). Leca eller tilsvarende elementpipe. Synlige flater i begge plan er pusset og malt. Sotluke i gang underetasje. Glattpusset og malt over tak. Heldekkende stålbeslag over tak. Siste tilsyn på fyringsanlegget ble utført 02.04.2024. Siste feiing ble utført 30.10.2020. Det er registrert avvik/anmerkninger på anlegget: Avstand fra sotluke er mindre enn 300 mm.

Det foreligger følgende ferdigattester/brukstillatelser: - Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse for boligen, begge datert 16.09.1976. Det er kommentert at ferdigattesten/brukstillatelsen gjelder for hovedetasje med tilhørende inngang og boder i sokkel. Kommunen bekrefter at ferdigattesten gjelder for alle rommene i sokkel. - Midlertidig brukstillatelse på garasje, datert 14.03.1989. - Ferdigattest på tilbygg karnapp og fasadeendringer på bolig, datert 08.06.2004. Vedlagte byggetegninger stemmer ikke overens med dagens planløsning. I underetasjen er vegg og dør mellom vindfang og gang fjernet. To boder er slått sammen til én ved at veggen mellom er revet og den ene døra bygd igjen. Flytting eller riving av en ikke-bærende vegg innenfor én og samme branncelle er ikke søknadspliktig. Vi har derimot ikke dokumentasjon på om veggene som er flyttet/revet var bærende, så noen av tiltakene kan muligens ha vært søknadspliktige. Kjøper overtar risiko og ansvar for ovenfor nevnte tiltak. En av bodene er omgjort til badstue. Dør til gang er bygd igjen, og det er laget ny dør fra badstue til badet. Rom merket "Disponibelt" er i dag brukt som soverom. Bruksendring fra tilleggsdel (f. eks bod eller disponibelt) til hoveddel (f. eks badstue eller soverom) er søknadspliktig. Vi har ingen dokumentasjon som viser at tiltakene er omsøkt og godkjent. Det disponible rommet som brukes som soverom har i tillegg for små vinduer i forhold til rømningsvei og lysforhold for å kvalifisere som rom for varig opphold. Rommet som er merket "Hobbyrom" på tegning brukes i dag som soverom. Rombenevnelsen «hobbyrom» er omtalt som hoveddel i Direktoratet for byggkvalitet sin veiviser for bruksendring, og også som rom for varig opphold i en tolkningsuttalelse fra departementet. Det må derimot gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre hvorvidt et hobbyrom er godkjent som rom for varig opphold, og om krav til f. eks ventilasjon, dagslys og rømningsveier er oppfylt. I dette konkrete tilfellet ser det ut for at rommet tilfredsstiller kravene til rom for varig opphold. I 1. etasje er det gjort en del endringer på vegger og dører. Vegg mellom stue og soverom er flyttet sånn at stua har fått mer areal. Mellom stue og kjøkken er dør og en del av veggen fjernet. Dør mellom kjøkken og entre er bygd igjen. Vegg mellom soverom og entre er revet. Fra entre til soverom er det satt inn dør. Mellom toalettrom og bad er dør og en del av veggen fjernet. Flytting eller riving av en ikke-bærende vegg innenfor én og samme branncelle er ikke søknadspliktig. Vi har derimot ikke dokumentasjon på om veggene som er flyttet/revet var bærende, så noen av tiltakene kan muligens ha vært søknadspliktige. Kjøper overtar risiko og ansvar for alle ovenfor nevnte tiltak. Utvendig ser vi at det er tilbygd et karnapp på kjøkkenet. Dette er omsøkt og godkjent. Da karnappet ble bygd erstattet det verandaen som på tegning også gikk foran kjøkkenet. Denne verandaen er forøvrig utvidet til å strekke seg fra syd og over mot østsiden av boligen, over carporten. Det er også oppført en veranda mot vest. Deler av denne er takoverbygd. Vi har ingen dokumentasjon som viser at verandaene er omsøkt og godkjent. Det vites ikke hva verandaene har å si for eiendommens BYA, kfr gjerne megler. Godkjente tegninger av garasjen stemmer ikke helt overens med dagens løsning ifht antall vinduer. Det kan også se ut for at garasjen er bygd litt høyere enn på tegning, men dette er vanskelig å se med sikkerhet.

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: 1506/515/7: 11.11.1975 - Dokumentnr 8981 - Rettigheter iflg. skjøte. Bestemmelse om veg.

Det er tillatt å leie ut hele eller deler av egen bolig, såfremt arealet for utleie er godkjent for beboelse/varig opphold. Vær da oppmerksom på eventuell skatt av leieinntekter, og mulig gevinstbeskatning ved et senere salg. For utleie er det videre et krav til radonnivåer innenfor gitte verdier. Boligen har ikke egen separat utleiedel, men kan leies ut i sin helhet.

Eiendommen har fin beliggenhet på Dryna. Nærmeste tettsted er Midsund ca 8 km unna. Reisetid til henholdsvis Molde og Ålesund er ca en time.

Romslig tomt som er pent opparbeidet med plen og hage mot øst, syd og vest. Beplantet med div prydbusker. Naturtomt mot nord. Asfaltert gårdsplass.

Avkjørsel fra offentlig veg til privat veg. Det foreligger tinglyst vegrett som sier at eiendommen 115/7 (i dag 515/7) har "bruks- og vedlikeholdsplikt på gardsvegen til gnr 115, bnr 1, "Drønnen", sammen med denne. Fra fylkesvegen fram til parsellen." Se vedlagte dokument nr 8981. Privat vann fra Søre Midøy vassverk. Privat avløp til septiktank på eiendommen. Tømming i kommunal regi.

Eiendommen ligger i uregulert område. Det er kommuneplanen som gjelder, og den viser LNF-område (Landbruks-, natur- og friluftsområde). Dette kan gi enkelte begrensninger i forhold til arealutnyttelse. Se for øvrig vedlagte arealplan med bestemmelser. Kommuneplaner under arbeid: ID: K202501 Navn: Kommuneplanens arealdel for Molde Status: Planlegging igangsatt Plantype: Kommuneplanens arealdel

Kommunale avgifter: 16920

Info om kommunale avgifter: Beløpet er årsprognose for 2025, og dekker slamtømming hvert 2. år, tilsyn av privat avløpsanlegg, renovasjon, tilsyn av fyringsanlegg og eiendomsskatt.

Info om kommunale avgifter: Skattetakst - Kr 2 230 900,-

Andre utgifter: Innboforsikring, bygningsforsikring, strøm etc. Dette er utgifter som vil variere med avtale og forbruk. Megler har ikke fått opplysninger om dagens strømforbruk for eiendommen. Strømforbruk for eiendommer varierer i meget høy grad mellom ulike husholdninger. Likeledes vil strømutgiftene variere i takt med strømprismarkedet, sesongvariasjoner og tilgang på offentlige støtteordninger. Interessenter må ta høyde for høye strømutgifter når man lager seg budsjett i forbindelse med eventuelt boligkjøp.

Vannavgift: 1000

Info vannavgift: Årlig vannavgift kr 1 000,-. Dryna vassverk.

Formuesverdi primær: 796962

Formuesverdi primær år: 2023

Formuesverdi sekundær: 3187847

Formuesverdi sekundær år: 2023

Omkostninger: 1) Dokumentavgift til Staten, 2,5 % av kjøpesummen, samt 2) kr 545,- i tinglysingsgebyr for skjøte og kr 260,- for grunnboksattest. 3) Tinglysingsgebyr for kjøpers eventuelle panterettsdokumenter; kr 545,- stk. 4) Boligkjøperforsikring kr 13 400,- (valgfritt)   Det tas forbehold om endringer i pris på offentlige gebyrer og forsikring. 

Omk. Kjøper beløp: 70100