Langmyrvegen 13A

Tore Magerøy har gleden av å presentere Langmyrvegen 13A! Eiendommen ligger i vestre del av Langmyrvegen, like nord for Molde sentrum. Her ligger man i kort avstand fra byens servicefasiliteter. Dagligvarebutikk ligger et par steinkast øst for eiendommen. Ellers ligger man veldig fint til med nærhet til både Langmyra og Sellenrå skole, barnehage, Molde VGS og Romsdal VGS. Turmuligheter i Moldemarka bare en liten spasertur unna. Halvparten går over 3 plan og inneholder: 1. etasje: BRA-i 61 m² Gang m/trapp/trapperom, stue og kjøkken. BRA-e 1 m² Utvendig bod ved siden av hovedinngang. 2. etasje: BRA-i 42 m² Gang m/trapp, 3 soverom og bad. Kjeller: BRA-i 37 m² Gang m/trapp, rom brukt som soverom, vaskerom og bod. Velkommen til visning!

Langmyrvegen 13A, 6413 MOLDE, Kommunenummer 1506, Gårdsnummer: 25, Bruksnummer: 485

1. etasje: BRA-i 61 m² Gang m/trapp/trapperom, stue og kjøkken. BRA-e 1 m² Utvendig bod ved siden av hovedinngang. 2. etasje: BRA-i 42 m² Gang m/trapp, 3 soverom og bad. Kjeller: BRA-i 37 m² Gang m/trapp, rom brukt som soverom, vaskerom og bod. Dagslysflate i vinduer i rom som brukes som soverom i kjeller er mindre enn kravet på 10 % av gulvflate i henhold til kontrollpunkt i NS 3600, som er kontrollreferanse for dette forholdet. I tillegg har ikke rommet utsyn via vindu i henhold til krav. Det er påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift. Det er branncelleinndeling mellom boligene i takkonstruksjon og i kryploft. I hovedsak ser dette bra ut, men mellom gips og taktro er det ikke fuget med brannfugemasse. Der bør det fuges med godkjent masse. I kjeller er det eldre trevegger mellom boenhetene. Det er ingen ting som tilsier at det er brannskille mellom boligene der. Takhøyde i kjeller er 2 m i gang og rom brukt som soverom, og 2,09 m i vaskerom og bod. Takhøyde i 1. etasje er ca 2,35 m. Takhøyde i 2. etasje er 2,33 m. Krav til takhøyde er 2,4 m. I deler av rom, i enkelte rom og i del av bygning kan det være lavere høyde i henhold til kap 41.11 i veiledning til teknisk forskrift. For areal som endres fra tilleggsdel til hoveddel i boliger bygd før 2011, slik som f. eks kjellerrom/boder etc kan det godkjennes takhøyder ned til 2 m. Det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende for benevnelse av rommet. Bruken av rommet kan være i strid med byggteknisk forskrift og/eller mangler godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken. Oppgitt areal er hentet fra vedlagte tilstandsrapport datert 06.04.2025, utført av Nils Henrik Malme i Takst og Eiendomsrådgivning AS.

Halvpart av vertikaldelt tomannsbolig. Normal byggeskikk på 50-tallet var grunnmur av betong med sparestein. Om det er det her, eller annen byggemåte, er ikke mulig å se. Malt mur utvendig over bakkenivå. Innvendig påforet, isolert og platekledd i kjellerstue. Veggkonstruksjonen er bindingsverkskonstruksjon. Innvendig trefiber og sponplater, og utvendig liggende dobbelfals trepanel. Hele veggen mot syd og nordvegg i 1. etasje fikk ny ytterkledning i henholdsvis 1984 og 1999. Vegg mot vest ble påsatt ny trykkimpregnert ytterkledning i 2005. Alle vegger vedr tilbygg nord og sør har sannsynligvis isolert bindingsverk fra 84/99. Hvorvidt de øvrige veggene har isolasjon vet man ikke. Saltak av tre med sperrekonstruksjon. Bærende undertak av bordtro. Loftbjelkelag er isolert med noe varierende tykkelse fra 10-15 cm mineralull. Etablert luftespalter langs raft på begge sider, samt en ventil i gavlveggen. Takkonstruksjon i stue mot syd har flat takkonstruksjon med mineralullisolasjon. Takkonstruksjon for påbygg mot nord har pulttak og mineralullisolasjon. Begge sistnevnte konstruksjoner har ingen synlige luftespalter, og det antas derav å være såkalte varmtak/kompaktisolerte tak. Vindskier av tre. Det er satt opp brannskille med gipsplater og mineralull (Rockwoll) mellom boenhetene i kryploft i 2013. Taktekking er stålpanner i sortlakkert utførelse på hoveddelen av bygget, samt på tilbygg mot nord. Opprinnelig tak har tekking fra 1984. Tilbygg mot nord har tekking fra 1999. Glassfibertekking over frambygd stue/terrassedekke er fra 1984. I 2006 ble det på taktekking på hoveddelen av bygget slipt rustflekker og påført rustbehandling og deretter malt med to strøk arcanol. Tak (takkonstruksjon, taktekking og skorstein) er kun observert fra bakkenivå, og vurderingen er begrenset av dette. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å bevege seg ut på taket eller observere fra stige. Selv om det ikke er avdekket skader under befaringen, betyr ikke dette at det ikke foreligger skader som en besiktigelse på taket kan avdekke. Vær oppmerksom på denne risikoen. En undersøkelse av taket kan utføres av en fagperson under tilstrekkelige sikkerhetsforhold. Takrenner og nedløp av sortlakkert aluminium. Fast godkjent takstige. Luftelyrer og pipebeslag av sortlakkert metall/stål. Det er ikke montert snøfangere. Garasje fra 1963 er oppført felles med nabo i vest. Gulv og ringmur av betong støpt direkte på avrettede løsmasser. Over er det stendere/bindingsverk med utvendig eternittplater mot nord og øst. Trevegg mot nabo. Pulttak av tre med sperrekonstruksjon og bærende undertak av bordtro. Asfaltpapp som tekking. Takrenne av metall mot nord. Vippeport av tre med panelt utside. Følgende er registrert: Noe fuktopptrekt bordtro/endeved mot nord. Antydning til råte i bordkanten. Rustskadet takrenne. Nedre del av port har råte. Takkonstruksjonen er noe svak og er ikke snølastberegnet i henhold til gjeldende snølastbestemmelser. Må måkes ved større snøfall og våt snø. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. OPPSUMMERING AV AVVIK: TG 2 - avvik som kan kreve tiltak: Taktekking: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekking og undertak. Taktekkingen er 41 år gammel og har med dette oppnådd mer enn 2/3 del av normal teknisk brukstid (som er ca 50 år). Nedløp og beslag: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Snøfangere: Det mangler snøfangere, og med glatt taktekking går det jevnlig snøras ved snøfall. Det har i utgangspunktet vært krav om sikring for nedfall fra tak siden byggeforskrift av 1969, men ble mer og mer spesifisert i forskrifter etter dette. I 1984 var det relativt klart krav med snøfangere over alle gangsoner der folk og dyr kan ferdes. Altså på alle sider. Veggkonstruksjon: Det er lite lufting/spalte under kledning i nerkant. Og det er da heller ikke mulig å kontrollere videre opp gjennom vegg hvordan det er utlektet i særlig grad, og det ser ut som om det kun er sløyfelekte som danner luftspalte. Altså kun ca 10 mm. Lufting skal være minimum 23 mm i hele veggens høyde med minimum 10 mm åpning i nerkant og i øvre del, men helst mer. Takkonstruksjon/loft: Stort sett god lufting uten synlige feil eller mangler i hovedkonstruksjon. Noe misfarget bordtro mot nord, men i kontrollerte områder ble det ikke påvist fukt på befaringsdag. Over enkelte luftespalter er isolasjon presset opp og dekker spalten. Takkonstruksjonen i tilbygg mot nord og syd er kledd tett og det er derav ikke mulig å detaljbeskrive eller vurdere tilstand i skjult konstruksjon. Generelt er denne type konstruksjon å anse som risikokonstruksjon i forhold til skjult fukt som er vanskelig å avdekke før man åpner konstruksjonen. Vinduer: Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Normal brukstid for vinduer er ca 45 år. Normal levetid for isolerglass før punktering kan skje er 25 år. Midtre glass i stue sør er punktert. En del vinduer har slitasje og noe oppsprukket treverk utvendig. Normal brukstid før punktering kan skje er 20-25 år. Det kan derfor påregnes punkteringer i tiden fremover. Dører: Ytterdører har passert halv brukstid med god margin. To glass i heve-/skyvedør i stue er punktert. Kjellerdør er reparert i nerkant for råte, og døren henger litt i dørstokk. Balkongdør i loftet har byttet utvendig trepanel med glatt kryssfinerplate. Dette på grunn av at panelet var oppsprukket på grunn av sol-/fuktpåvirkning. Balkongdør i stue har oppsprukket tre utvendig. Balkonger, terrasser og rom under balkonger: Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Glassfibertekking er sårbar for bevegelser i konstruksjonene, som resulterer i rissdannelser og utettheter. Balkong/terrasse ligger over innredede boligrom, usikker konstruksjon. Konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Glassfibertekking er sårbar for bevegelser i konstruksjonene, som resulterer i rissdannelser og utettheter. Rekkverk er 87 cm høyt. Kravet da veranda ble oppført var 90 cm. Dagens krav er 100 cm. Utvendige trapper: Hovedinngangstrapp mangler handrekker. Kjellertrapp mangler handrekker. Rekkverk rundt kjellertrapp er 70 cm. Dette skal være 90 cm. Det mangler handrekke og rekkverk på en side i tretrapp fra stue. Rekkverk på tretrapp har for store åpninger. Kan ikke være mer en 10 cm åpninger. Fuktsikring og drenering: Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Ingen synlig forhold som kan indikere verken om det er drenering eller annen for utvendig fuktsikring. Terrengforhold: Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Svak helling på terreng fra nord og mot bygningen. Terreng skal ha fall på 1:50 fra bygning i 3 meters bredde. Utvendige vann- og avløpsledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger og vannledninger. Det er i utgangspunktet ikke nok opplysninger om utvendig vann og avløp til at det er mulig å gjøre noen tilfredsstillende vurdering og derav beskrivelse, og det er kun opplysningen fra eier om at det ikke er kjente feil eller mangler som kan legges til grunn for vurdering, samt at rørene antakelig er 35 år gamle eller mer. Informasjonen er hentet fra tilstandsrapport, og det henvises til denne for utfyllende informasjon om byggemåte og standard, tiltak og kostnadsoverslag. Interessenter oppfordres til å gjøre seg kjent med fullstendig rapport, da dette kun er et utdrag.

Sammendrag fra takstmann: I stor grad normale forhold i henhold til alder. Utvendige treoverflater av vegger, veranda, dører og vinduer har til dels stor slitasje og behov for ny overflatebehandling innen kort tid. Bad er gitt TG 3 grunnet alder, vurdert mot normal teknisk brukstid for våtrom, samt usikkerhet vedr datidens fuktsikring av vegger og gulv. Kontrollerte bygningsdeler er beskrevet og vurdert under sine respektive poster bakover i rapporten. Hele rapporten må leses grundig. Boligkjøper anses å kjenne til forholdene vedr de punkter som er omtalt i denne tilstandsrapporten. Disse forholdene kan ikke gjøres gjeldende som feil eller mangler senere. Boligkjøper må selv undersøke eiendommen grundig under visning, og har man ikke selv gode tekniske kunnskaper for tekniske forhold i boligbygninger så anbefales det å ta med fagkyndig person før bud legges inn. Kjøkken: Innredning med benker og overskap med laminat skrog og heltre profilerte fronter i hvitlakkert utførelse. Benkeplate i heltre eik med nedfelt stål oppvaskkum og benkebeslag. Flis mellom benk og skap. Integrert komfyr med keramisk platetopp. Opplegg for oppvaskmaskin. Ellers frittstående hvitevarer. Innredningen er fra 1988. Sprøytelakkerte fronter og ny benkeplate antatt ca 2006/07. Ventilator med kanal over tak. Bad i 2.etasje: Badet ble renovert med nytt gulv i 1992 av innleide fagfolk. Opplysninger om oppbygging av gulv og membran hentet fra tidligere boligsalgsrapport (rapport fra 2008). Alle øvrige opplysninger som er beskrevet under her er hentet fra samme tilstandsrapport. Tak-essplater i himling. På vegger er det keramisk flis til brystningshøyde og malt glassfiberstrie over. I dusjnisje er det keramisk flis på alle vegger. Flis/glassfiberstrie er montert på gipsplater med påsmurt impregnering. Keramisk flis på betonggulv. Membran av type Heydi SK 2000. 2 x plastsluk. Baderomsinnredning med standard skrog og hvite formpressede fronter. Ett underskap har laminat benkeplate. Servantskap har heldekkende porselensservant. Badekar i hvit emalje. Karet er innkasset og flislagt. Gulvmonter wc i hvit porselen. Dusjnisje med veggdusj. Skyvedør med klart herdet glass og hvite metallprofiler. Mekanisk avtrekksvifte montert på avtrekkskanal som går over tak. Tilluft fra dørspalte. Hulltaking gjort fra soverom syd og mot dusjsone. Ikke utslag på fukt i målepunkt. Tilstandsgrad (TG) i dette punktet gjelder eksakt målepunktet og ingen øvrige deler av vegger/gulv i våtrommet forøvrig. Dette fordi man får svært begrenset kunnskap om tilstand i vegger og gulv i bad med kun ett inspeksjonshull på 73 mm på ett bestemt sted. Vaskerom i kjeller: Enkelt innredet vaskerom i stor grad med originale konstruksjoner og tekniske anlegg. Malt rupanel i himling, malt murpuss på 3 vegger og en vegg mot nabobolig har malt spon eller huntonittplate. Malt murgulv. Bra fall mot sluk fra alle kanter. Malt murgulv er ikke godkjent som membran. Original soilsluk. Stål skyllekar på vegg. Opplegg for vaskemaskin. Ventil i vegg. Vegger og gulv av mur, så hulltaking ikke mulig å gjennomføre. Gulv: Eikeparkett, vegg-til-veggteppe, lakkert furugulv, keramisk flis, malt murgulv og natur murgulv. Etasjeskille/gulv mot grunn: Trebjelkelag som etasjeskiller i 1. og 2. etasje. Betonggulv på grunn i kjeller. Det er ingen opplysninger om teknisk oppbygging av verken bjelkelag eller betonggulv i kjeller, men alder tilsier at det kan være begrenset isolering av bjelkelag, og i noen tilfeller den gang kunne det være bjelkelag som ikke ble isolert. Gulv mot grunn hadde på oppføringstidspunktet normalt verken isolasjon eller dampsperre mot grunn. Men her er gulv oppforet med 9 cm, og det kan f. eks være trykkfast isolasjon på betong med flytende spongulv over. Men også annen type konstruksjon kan være tilfelle. Dette vet man altså ikke. Målt helning i stue og kjøkken og to soverom sør og gang i 2. etasje. Kuler og svanker inntil 7-8 mm finnes, men ikke registrert avvik over de toleranser vi kontrollerer etter i henhold til NS 3600 i denne rapporten. Vegger: Malt glatt strie på sponplater, malt perlestaff, malt panel, malt tekstilstrie, malt MDF-panel, malte panelplater, tekstilstrie, malt glassfiberstrie, keramisk flis, malt glattpusset mur, natur mur, natur rupanel og malt møllerstuepanel. Innvendige himlinger: Tak-essplater, malt panel, malt glatt tak, rupanel, malt og natur. Rom under terreng: I vegg nord under trapp er det 16,7 % i trelekt i vegg. Det er ingen isolasjon i vegg. I soverom var det 14,3 % i trelekt i vegg. Det er ikke isolasjon i vegg. Grense for fare for sopp/råte er 17 %. I vegg nord er man på 16,7 % og derav opp mot grense. Skal lite endring til for at man kommer over 17 % her. Annen årstid kan gi annet måleresultat. På bakgrunn av det som ble registrert på befaringsdag er det ikke grunnlag for å vurderer dette til lavere TG enn Tg 1, eller grunnlag for tiltak, men det bør overvåkes med jevne mellomrom for å registrere eventuelle endringer. Endringer i slike konstruksjoner kan skje brått og det er også mulig at det er ulikt fuktinnhold i treverk under ulike årstider/temperatur og klima. Kondens kan være ett problem på uisolerte kalde overflater f. eks sommerstid. I gulv med bar betong er det høy motstand/høyt fuktutslag. Dette er naturlig i gulv uten isolasjon og dampsperre mot grunn. I vegger med bar mur er det lav motstand i de to sjekkpunktene som ble gjort i henholdsvis bod og vaskerom. Vinduer og dører: Malte trevinduer med 2-lags isolerglass med forskjellig alder. Hovedinngangsdør av tre med teakfinert innvendig og teak panel utvendig. Glassfelt med dobbelt glass. Kjellerdør er malt tredør med 2-lags isolerglass. Balkongdør i stue er heve-/skyvedør med furu treramme og 2-lags isolerglass. Malt innvendig og utvendig. Balkongdør i 2. etasje er isolert tredør med 2-lags isolerglass. Kjellerdør og begge balkongdører er malt innvendig og utvendig. Kjellerdør fra 1986. Begge balkongdører er fra 1984. Innvendige dører er glatte finerdører, dører med malt overflate og malte tredører med finer-/sponspeil. Taktekking: Stålpanner i sortlakkert utførelse på hoveddelen av bygget, samt på tilbygg mot nord. Opprinnelig tak har tekking fra 1984. Tilbygg mot nord har tekking fra 1999. Glassfibertekking over frambygd stue/terrassedekke er fra 1984. I 2006 ble det på taktekking på hoveddelen av bygget slipt rustflekker og påført rustbehandling og deretter malt med to strøk Arcanol. Asfaltpapp på garasje. Taktekkingen er kun observert fra bakkenivå, og vurderingen er begrenset av dette. El. anlegg: 63 amp tre-fas inntak. Sikringsautomater. Felles inntak for begge boliger. Normalt åpent anlegg i kjeller. Normalt og i hovedsak skjult anlegg i 1. og 2. etasje. Jordfeilautomater i skap. Nytt innhold i strømskap i 2008. Nytt hovedstrømsinntak i 2012. Dette hentet fra tilstandsrapport fra 2013. Anlegget ble sist kontrollert 10.08.2011. Det forelå den gang ingen pålegg på anlegget. Branntekniske forhold: Røykvarslere montert. 6 kg pulverapparat. Apparatet er eldre enn 10 år. VVS: Vannledning inn til bygget går via nabobolig i øst. Utvendig vannledning av PVC fra ca 1990. Inn gjennom mur fra nabo kommer det kobberrør. Stoppekran like under himling i vaskerom. Innvendig trykkvannsopplegg er kobberrør. Ikke kjent alder på trykkvannsopplegg, men det er skiftet siden byggeår. I gulv i vaskerom er det soilsluk, noe som tilsier at avløpsrør i gulv i kjeller er opprinnelige rør av sannsynlig type tegl eller betong. Hovednedløp fra 2. etasje og til gulv er ikke synlig, men tiden for oppføring tilsier at det er soil. Sluker i gulv i bad, samt stikkledning inn fra servant i bad og oppvask i kjøkken er av PVC fra tiden rundt 1990 da kjøkken og bad ble oppgradert. Utvendige avløpsrør er av PVC og fra ca 1990. Bunnledning i gulv skal "angivelig" være fra 1979. På dette tidspunkt var det vanlig å benytte PVC-rør. Men dette kan ikke garanteres. Alder og opplysninger om type rør som er skjult er hentet fra tidligere boligsalgsrapport, og det er lite av dette som kan kontrolleres, da det er skjulte anlegg i hovedsak. Boligen har i utgangspunktet naturlig ventilasjon med luftespalter i yttervegger og spalter i de fleste vinduer. I bad er det el. avtrekksvifte på kanal som går over tak. Tilluft fra dørspalte. I kjøkken er det ventilator med kanal over tak. VV-bereder på ca 200 liter fra ca 1980 plassert i vaskerom. Drenering: Det foreligger ingen opplysninger om drenering/utvendig fuktsikring. Tiden for oppføring tilsier at det kan være teglrør langs såle, eller skaret stein langs grunnmur/altså grove steinmasser som drenssystem. OPPSUMMERING AV AVVIK: TG IU - konstruksjoner som ikke er undersøkt: Vaskerom i kjeller - tilliggende konstruksjoner våtrom: Vegger og gulv av mur og hulltaking ikke mulig å gjennomføre. TG 3 - store eller alvorlige avvik: Branntekniske forhold: Pulverapparatet er eldre enn 10 år. Bad i 2. etasje - generell: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Alder og løsninger med datidens fuktsikring medfører stor usikkerhet vedr vanntetthet i bad. Videre tilsier alder alene at man har passert normal teknisk brukstid, og det kan derfor ikke gis noen for garanti for restbrukstid. Derfor gitt TG 3. Det er ikke synlig forhold i bad som indikerer skader på overflater i rommet eller i tilstøtende rom. Det er ikke funnet unormale fuktverdier ved overflatesøk i våtsoner i rommet. Det er ikke funnet fukt i vegg ved hulltaking mot våtsone. Skruer på klemring i sluker er av feil type, og har så mye rust at det har ingen hold i de, og bør skiftes innen kort tid. TG 2 - avvik som kan kreve tiltak: Parkett i stue: Under teppe foran sofa i stue er det fuktskade med skjolder i parkett. Ellers en del slitasje og mindre avvik. Etasjeskille/gulv mot grunn: Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Størst avvik i soverom syd i 2. etasje. I rom syd/vest er det 13 mm fra dør og til vegg vest, og i soverom sør/øst er det 15 mm fra dør og til vegg sør. Ellers finnes kuler og svanker inntil 6-7 mm enkelte steder. Radon: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Årsak til krav om radontiltak er på bakgrunn av helsefare hvis man oppholder seg i rom med for høye radonnivåer over tid. Derfor anbefales det å måle radon i de tilfeller det ikke foreligger dokumentasjon på radontiltak/radonsperre mot grunn. Pipe og ildsted: For teglskorstein med halvsteinsvange må røykløpets indre flate være minst 230 mm fra brennbart materiale. Dette gjelder også mot skap, kleskott, søppelrom og annet. Avstand på 230 mm er derav ikke tilfredsstilt i kjøkken, parkett i stue, samt garderobeskap i soverom øst i 2. etasje. I bjelkelag/etasjeskillere skal det være utkraget med en halvstens avstand fra pipestokk og til treverk/brennbart materiale. Røykpiper skal være tilgjengelige for inspeksjon. En teglskorstein med halvstens vange må oppstilles slik at alle fire sidene er tilgjengelige for inspeksjon med hensyn til eventuelle sprekker i skorsteinen. Det er ikke tillatt å bruke kledninger, belegg eller tapeter som skjuler tegloverflaten for inspeksjon med hensyn til sprekker. Kun tynne papirtapeter, som eventuelt vil sprekke opp sammen med skorsteinen, kan brukes. Innvendige trapper: Det er 1,7 m frihøyde i nedre del av kjellertrapp. Dette skal være 2,1 m. Bredde i kjellertrapp er henholdsvis 40 og 50 cm. Minimum bredde skal være 80 cm for intern trapp. Ellers avvik vedr høyde på rekkverk, åpninger i rekkverk og det mangler håndløper på en side i begge trapper. Vannledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Normal brukstid på kobberrør kan være inntil 50 år. Utvendig stoppekran ikke påvist. Avløpsrør: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke kjente feil eller mangler med avløp. Det kunne ikke avdekkes lufting på kloakk. Ventilasjon: Det er påvist begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Naturlig ventilasjon gir lavt luftskifte vurdert mot dagens normal krav for ventilasjon. Andre VVS-installasjoner: Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Varmtvannstank: Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Elektrisk anlegg: Når det ikke foreligger samsvarserklæring eller annen dokumentasjon som f. eks. el. kontroll utført av av det lokale el. tilsyn på el. anlegg så sier instruks at det ikke skal gis bedre enn TG 2 på anlegget. Generelt anbefales utvidet el. kontroll i forbindelse med salg av bolig. Takstmannen har ikke elektrokompetanse, og kan av den grunn ikke undersøke/kontrollere el. anlegg. Kjøkken - overflater og innredning: Normal elde og slitasje i henhold til alder, men ikke større skader/avvik utover dette. Vaskerom i kjeller - overflater vegger og himling: Det er uegnede materialer i våtsoner. Vegg øst er ikke bygd opp med fuktsikker overflate/membran. Ellers heller ikke membran da vegger kun er malt, men når det gjelder murvegger så er det lite skadepotensiale i denne type rom. Vaskerom i kjeller - overflater gulv: Det er uegnede materialer i våtsoner. Malt mur er ikke godkjent membran i våtrom. Gulv flasser litt. Vaskerom i kjeller - sluk, membran og tettesjikt: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Malt murgulv er ikke godkjent som membran. Gulvet er på grunn og derav begrenset skadepotensiale. Sluk av soil fra 1956 har passert normal teknisk brukstid med god margin, og bør påregnes utskifting. Vaskerom i kjeller - ventilasjon: Rommet har kun naturlig ventilasjon. Informasjonen er hentet fra tilstandsrapport, og det henvises til denne for utfyllende informasjon om byggemåte og standard, tiltak og kostnadsoverslag. Interessenter oppfordres til å gjøre seg kjent med fullstendig rapport, da dette kun er et utdrag.

Det er kun evt integrerte hvitevarer som medfølger handelen. Se for øvrig vedlagte løsøreliste som følger i bilag til salgsoppgaven. 

Elektrisk. Varmekabler i bad. Hovedvarmekilde i boligen er Toshiba luft/luft varmepumpe fra 2008. Modulpeis med innsats i stua. Felles tegl røykpipe med en røykkanal og luftepipe med nabobolig i øst. Glattpusset overflate i alle plan. Slemmet på kryploft og stålbeslag over tak. Sotluke antatt i nabokjeller, da det ikke ble observert luke i denne. Siste tilsyn på fyringsanlegg var berammet til 13.05.2019. Dette ble ikke utført. Siste feiing ble utført 18.09.2024. Det er ikke registrert avvik/anmerkninger på anlegget.

Det foreligger ingen opprinnelige/godkjente byggetegninger av boligen fra den gang den ble oppført, kun en godkjent byggeanmeldelse for nybygg våningshus, datert 23.03.1955. Megler har således ingen oversikt over hvordan boligen opprinnelig var innredet og om det er foretatt noen bruksendringer i etterkant som er søknadspliktige. Da det ikke foreligger hverken byggetegninger eller brukstillatelse/ferdigattest kan det ikke kontrolleres at dagens løsning tilsvarer opprinnelig oppføring eller er lovlig godkjent hos bygningsmyndighetene. Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998, jf plbl § 21-10(5). Matrikkelrapporten sier at boligen ble tatt i bruk 01.01.1956. Arkivkort er vedlagt. Vi har mottatt følgende fra kommunen: - Godkjent byggemelding med tegninger for oppføring av garasje, datert 16.10.1967. Det er ikke gitt ferdigattest på tiltaket, men garasjen har status "Tatt i bruk" i matrikkelen. - Godkjent byggemelding med tegninger for utvidelse av stue, datert 07.02.1969. Det er ikke gitt ferdigattest på tiltaket. - Godkjent byggemelding for tilbygg til bolighus på gnr 25, bnr 485 og 486, datert 03.07.1984. Det er ikke gitt ferdigattest på tiltaket. - Godkjent byggemelding for tilbygg (inngang/kjøkken) til bolighus, datert 01.02.1999. Det er ikke gitt ferdigattest på tiltaket, men vi har mottatt arealoppgave, datert 30.04.2001. - Godkjent søknad for installasjon av peis, datert 11.10.1999. Det er gitt ferdigattest på installasjon av nytt fyringsanlegg, datert 03.11.1999. Den eneste plantegningen av 1. og 2. etasje vi har mottatt er stemplet 25.01.1969. Disse stemmer ikke overens med dagens planløsning. Avvik mellom godkjente tegninger og dagens bruk er kjøpers risiko og ansvar. Vi har ikke mottatt tegning av kjeller, så vi vet ikke hvordan den opprinnelig var innredet. Vi har ikke dokumentasjon på at rommene i kjeller er byggemeldt og godkjent som rom for varig opphold. I dag er det gang og soverom som er i bruk som rom for varig opphold. Soverom i kjeller er pr. definisjon ikke godkjent som rom for varig opphold. Dette er forhold ny eier overtar ansvar for, og også risikoen for fremtidig fortsatt bruk. Når det gjelder 1. etasje ble det i 1969 søkt om utvidelse av stua. På tegningene fra den gang ser det ut som at utvidelsen kun gjaldt en del av stua mot syd. I dag er stua utvidet i hele lengden. Vi har ingen dokumentasjon som viser at dette er omsøkt/byggemeldt og godkjent. 1. etasje forøvrig ser ut for å stemme med det som er omsøkt og godkjent av utvidelser. I 2. etasje er badet utvidet ved å innlemme en bod. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er søknadspliktig. Vi har ingen dokumentasjon som viser at tiltaket er omsøkt og godkjent. Flytting eller riving av en ikke-bærende vegg innenfor én og samme branncelle er ikke søknadspliktig. Vi har derimot ikke dokumentasjon på om veggen som er flyttet/revet var bærende, så tiltaket kan muligens ha vært søknadspliktige. Utvendig ser vi at tilbygget mot syd er større enn det som vises på tegningene fra 1969. Det er tilbygd i hele fronten, og det er satt inn skyvedør og laget trapp til hage. I 2. etasje er det laget veranda over hele lengden. Vi har ingen dokumentasjon på at tiltaket er omsøkt og godkjent. Det er laget trapp med rekkverk ned til kjeller. Dette kommer ikke fram på tegningene. Kjøper overtar risiko og ansvar for ovenfor nevnte tiltak. Mottatt byggetegninger av garasje ser ut for å stemme med dagens løsning.

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: 1506/25/485/2: 14.12.1992 - Dokumentnr 10183 - Seksjonering. Opprettet seksjoner: Snr 2. Formål: Bolig. Sameiebrøk: 1/2. Eiendommens rettigheter: 03.11.1967 - Dokumentnr 4974 - Best om garasje/parkering. Rettighet hefter i: Knr 1506, gnr 25, bnr 856. Bestemmelse om bygging mot nabogrense. 03.11.1967 - Dokumentnr 4976 - Best om garasje/parkering. Rettighet hefter i: Knr 1506, gnr 25, bnr 462. 03.11.1967 - Dokumentnr 4977 - Best om garasje/parkering. Rettighet hefter i: Knr 1506, gnr 25, bnr 464. Bestemmelse om bygging mot nabogrense.

Boligen har ikke egen separat utleiedel, men kan leies ut i sin helhet. Vær da for øvrig oppmerksom på eventuell skatt av leieinntekter, og mulig gevinstbeskatning ved et senere salg.

Eiendommen ligger i vestre del av Langmyrvegen, like nord for Molde sentrum. Det er fin gangavstand til byens servicefasiliteter. Det ligger en Kiwibutikk noen hundre meter øst for eiendommen. Langmyra skolekrets.

Felleseiet tomt, opparbeidet med plen og hage. Asfaltert felles kjøreareal.

Det er avkjørsel fra offentlig veg, og videre felles veg med nabo i vest. Offentlig vann og avløp.

Eiendommen ligger i regulert område, og er godkjent utnyttet til boligbebyggelse. Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Molde, del 1, 2015-2025, og utsnitt av reguleringsplan med bestemmelser følger vedlagt. Kommuneplanens arealdel for Molde med bestemmelser kan i sin helhet fås ved henvendelse til megler. Naboeiendom/nærområde: Gnr 25/464, Hauanvegen 20: Tillatelse til riving av eksisterende og oppføring av ny garasje (2024).

Kommunale avgifter: 23490

Info om kommunale avgifter: Beløpet er årsprognose for 2025, og dekker vann, avløp, renovasjon, tilsyn av fyringsanlegg og eiendomsskatt.

Info om kommunale avgifter: Skattetakst - Kr 2 538 900,-.

Andre utgifter: Innboforsikring, bygningsforsikring, strøm etc. Dette er utgifter som vil variere med avtale og forbruk. Megler har ikke fått opplysninger om dagens strømforbruk for eiendommen. Strømforbruk for eiendommer varierer i meget høy grad mellom ulike husholdninger. Likeledes vil strømutgiftene variere i takt med strømprismarkedet, sesongvariasjoner og tilgang på offentlige støtteordninger. Interessenter må ta høyde for høye strømutgifter når man lager seg budsjett i forbindelse med eventuelt boligkjøp.

Formuesverdi primær: 907513

Formuesverdi primær år: 2023

Formuesverdi sekundær: 3630051

Formuesverdi sekundær år: 2023

Omkostninger: 1) Dokumentavgift til Staten, 2,5 % av kjøpesummen, samt 2) kr 545,- i tinglysingsgebyr for skjøte og kr 260,- for grunnboksattest. 3) Tinglysingsgebyr for kjøpers eventuelle panterettsdokumenter; kr 545,- stk. 4) Boligkjøperforsikring kr 13 400,- (valgfritt)   Det tas forbehold om endringer i pris på offentlige gebyrer og forsikring. 

Omk. Kjøper beløp: 93850