Silnesvegen 241

Velkommen til Silnesvegen 241! En sjelden landbrukseiendom med flott beliggenhet mellom fjord og fjell. Her får du et romslig våningshus, stor driftsbygning, ca. 59 dekar eiendom og egen strandsone med naust og molo. Eiendommen ligger åpent og solrikt med flott utsyn over Kornstadfjorden, samtidig som det er kort vei til skole, barnehage, butikker og servicetilbud på Eide. I tillegg har eiendommen andel i et uregistrert jordsameie på Nonsfjellet. Våningshuset går over totalt 4 etasjer, og inneholder blant annet hele 7 soverom, nyoppusset stue og kjøkken, bad, toalettrom, vaskerom og mye mer! Ellers finner man et solid fjøs fra 60-tallet samt naust fra 97/98, strandsone og molo. Her får man virkelig småbruksidyllen! Velkommen på visning, husk påmelding!

Silnesvegen 241, 6493 LYNGSTAD, Kommunenummer 1579, Gårdsnummer: 167, Bruksnummer: 7

Våningshus: Kjeller: Gang med trapp, gang 2, toalettrom, vaskerom, bad og 3 boder. BRA-i: Ca 89 m². 1. etasje: Entré, gang med trapp, stue, kjøkken og bod/uinnredet rom. BRA-i: Ca 97 m². 2. etasje: Gang med trapp, bad og 5 soverom. BRA-i: Ca 89 m². Loft: Gang med trapp, 2 soverom, bod og kryperom. BRA-i: Ca 48 m². Takstmann kommenterer at det er avvik vedr rømningsvei fra loftsetasje. Det er målt tilfredsstillende åpningsmål på vinduer i gavlvegg. Avstanden fra rømningsvindu på loft til terreng er imidlertid målt til ca 7,5 meter, og det er ikke montert rømningsstige/brannstige på utvendig vegg. Det er derav manglende etablering av sekundær rømningsvei fra øverste plan, samt underdimensjonert bredde på intern trapp. Driftsbygning: Total BRA-e: Ca 425 m². Kjeller: Garasje nord, garasje vest. BRA-e: Ca 105 m². 1. etasje: Arbeidsrom. BRA-e: Ca 137 m². 2. etasje: Arbeidsrom. BRA-e: Ca 146 m². Innvendig kjørebru: BRA-e: Ca 37 m². Naust: Totalt BRA-e: Ca 68 m². 1. etasje: Naustrom. BRA-e: Ca 50 m². Loft: BRA-e: Ca 18 m². Se punkt "brukstillatelse/ferdigattest" for mer informasjon om tillatelser og byggetegninger. Det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende for benevnelse av rommet. Bruken av rommet kan være i strid med byggteknisk forskrift og/eller mangler godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken. Oppgitt areal er hentet fra vedlagte tilstandsrapport datert 01.09.2026 og verditakst landbruk datert 29.08.2026, begge utført av Norconsult Norge AS v/ Svein-Inge Rikstad.

Bygningsmassen på tunet består av våningshus, driftsbygning og naust. Våningshus: Opprinnelig byggeår på våningshuset er ifølge matrikkel 1953 og er påbygd i 1981/83. I 2016-2017 ble det utført oppgradering innvendig og utvendig. I 2025 er det utført noen oppgraderinger innvendig. Det er påbegynt arbeid med oppgradering av diverse rom, disse overtas slik de står, uten ferdigstilling. Opprinnelig grunnmur er oppført i betong med sparestein (heller/stein støpt inn i betongmassen). Tilbygd del har grunnmur oppført i tradisjonell, armert betongkonstruksjon. Ytterveggene er oppført som bindingsverkskonstruksjon fra byggeår, med utvendig stående bordkledning og innvendig platekledning. Opprinnelig del er uisolert, med unntak av lokale områder som er isolert i forbindelse med vindusutskiftninger o.l. Tilbygd del, samt vegger i loftsavdelingen er opplyst å være isolert. I perioden 2016/17 ble det skiftet til impregnert bordkledning på byggets værvegg (nordvegg). Taket er oppført som et saltak med sperrekonstruksjon i tre og rupanel som undertak. Konstruksjonen er en kombinasjon av kaldtloft og skråhimling. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Taket er tekket med steinbelagte stålplater. Taktekkingen er opplyst oppgradert/utskiftet i 2017. Malte trevindu med 2-lags og 3-lags glass. Malte trevinduer med koblet glass. Malte/overflatebehandlet trevinduer (sidehengslett med midtstolpe) med 2-lags glass. Vinduer har varierende alder og tilstand. Fabrikkmalt hovedytterdør med 2-lags glass og yale låskasse. Malt terrassedør med 2-lags glass. Balkongdør i PVC med 3-lags glass. Eldre terrassedør. Sør-øst på boligen er det takterrasse over oppvarmet rom. Terrassedekke er antatt tekket med en sveiset membran/folie for utendørs bruk. Driftsbygning: Driftsbygningen er oppført i 1960. Bygningen er opprinnelig oppført uten at den har vært benyttet til husdyrhold. Bygningen har et funksjonelt bruksgrunnlag, men har aldersrelaterte vedlikeholdsbehov, blant annet knyttet til eternittak med kort gjenværende restlevetid. Bygget er oppført med støpte grunnmurer, pusset innvendig og utvendig. Gulv mot grunn av støpt betongdekke. Over muren er det grindverkkonstruksjon, utvendig kledd med stående bordkledning. Værvegg er kledd med bølgeblikkplater. Taket har saltaksform med takoppløft ved kjørebrua. Taket er tekket med eternittplater fra byggeår. I kjelleretasjen er det tilkomst via to stk. doble labankporter. I 1. etasje er det tilkomst via stedbygd tredør. Innvendig kjørebru har tilkomst via dobbel labankport. Utvendig kjørebru av betong. Bygget har malte trevinduer med koblet glass og enkle glass. Kjelleretasjen består av støpt gulv, vegger og himling/etasjeskille. 1. etasjen har støpt gulv og vegger. I himling/etasjeskille er det trebjelkelag kledd med panel og plater. 2. etasjen har vegger med synlig grindverk kledd med stående bordkledning utvendig. Gulvet er kledd med trebord (over- og underliggende gulv). Innvendig kjørebru er oppført i bærende trekonstruksjon kledd med heltregulv. Mellom kjørebrua og underliggende etasje er det innvendig trapp. Eldre/originalt elektrisk anlegg med 1-fas 16 A forsyning. I kjeller er det registrert nytt sikringsskap, men øvrige deler av anlegget fremstår i hovedsak som eldre utførelse. Sør-vest for driftsbygningen er det oppført ett vedskjul, delvis under og ved siden av kjørebrua. Ukjent byggeår. Bygget har tilkomst via labankport og stedbygd dør. Innvendig areal er målt til 40 m². Naust: Naustet er oppført i 1997/1998. Naustet fremstår med høy bruksverdi både for sjørelatert bruk og rekreasjon, og holder en god standard. Naustet er oppført på ringmur av betong. Vegger av bindingsverk, utvendig kledd med stående villmarkskledning. Taket har saltaksform tekket med torv. På loftplanet er det inntrukket veranda med takoverbygg. Det er tilkomst til naustet via dobbel labankport og ytterdør øst. Bygget har malte trevinduer med 2-lags glass. Utvendig er arealet rundt naustet pent opparbeidet med plen, forstøtningsmur og utvendig trapp i naturstein. Nord-vest for naustet er det opparbeidet molo bestående av stein og fyllmasse. Innvendig på hovedplanet er det grus/singel som synlig dekke. Vegger har synlige staver/bindingsverk. I himling er det synlige bjelker med trebord, kledd mellom bjelkelaget. Sør i bygget er det rettløpstrapp opp til loftetasjen. Loftetasjen består av trapperom, oppholdsrom og veranda. Etasjeskille er opplyst isolert og kledd med trebord. Knevegger og skråhimling/tak er kledd med panel. Det er innfelte spotter i himling. Nord i etasjen er det dør som leder ut til takoverbygd veranda. Veranda har dekke med terrassefliser. Rekkverk i trekonstruksjon med stående panel og håndrekke. Det er innlagt strøm. Synlig anlegg i hoveddelen og skjult anlegg på loftetasjen. Det er montert sikringsskap og 3-fas eluttak på vegg i hoveddelen. Anlegget består av lysarmaturer, doble og enkle stikkontakter bryterpanel, dimmer og spotter. OPPSUMMERING AV AVVIK I TILSTANDSRAPPORT (gjelder våningshuset): Forhold med TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: TG-2: Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist mangelfull kontrollert bortledning av overvann fra taknedløpene ved grunnmuren. Vannet ledes ut på bakken/terrenget rett i overkant av fundamenter og drenering, i stedet for å bli ledet bort i tette rør eller åpne renner. TG-3: Det er registrert at det mangler snøfangere på hele taket. Takvinkelen og typen taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere i henhold til gjeldende byggeskikk og tekniske forskrifter. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. - Ytterdører: TG-3: Gjelder eldre terrassedør i 2. etasje (1981 eller eldre). Det er påvist funksjonssvikt og omfattende skader på komponenten. Det er registrert synlig råte i dørblad/karm (særlig i nedre del), glasset er knust, og døren har generelle mekaniske skader. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner: TG-3: Det er påvist fukt-/råteskader i synlig treverk på balkongrekkverk. Råteskade i skjult konstruksjon bak bordkledningen kan ikke utelukkes. TG-3: Membranen har passert sin normale forventede levetid med over 20 år. Plast- og PVC-materialer fra denne tidsperioden mister sin elastisitet over tid, blir sprø og sårbar for sprekker, spesielt i et kystklima med store temperatursvingninger og UV-belastning. Siden dette er en flat konstruksjon over oppvarmet rom, er tettesjiktet kritisk utgått på dato. Rekkverket på balkongen er målt til ca 90 cm og er for lavt i forhold til dagens krav. - Utvendige trapper: Trappen mangler påkrevet fallsikring. Dette utgjør en umiddelbar risiko for fall og personskade, særlig ved glatte eller fuktige værforhold. Forholdet tilfredsstiller ikke kravene til sikkerhet i byggteknisk forskrift (TEK) og utløser tilstandsgrad 3 på grunn av faren for liv og helse. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp til inngangsparti sør. - Andre installasjoner: Under befaringen ble det observert at det er montert/plassert en plastpose over toppen av ventilen. Ventilen er tildekket og satt ut av funksjon, mest sannsynlig som et forsøk på å hindre at kloakklukt siver ut i baderommet, noe som indikerer en mekanisk svikt eller uttetthet i ventilens gummimembran. - Terrengforhold: Det er registrert negativt terrengfall (helling) fra sør/vest og direkte inn mot bygningens grunnmur. Overflatevann ledes mot bygningskroppen i stedet for bort fra den. Forhold med TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Takkonstruksjon/loft: Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er etablert en loftsluke i himlingen i boden. Luken ble forsøkt åpnet og ført til sides under befaringen, men dette lot seg ikke gjøre da det er plassert isolasjon og forhudningspapp/plater direkte over luken som blokkerer tilgangen. Kaldtloftet er derfor ikke visuelt kontrollert, og det er ikke utført fuktmålinger med målepigg i treverket eller rundt kritiske punkter som takgjennomføringer (pipe/lufting). - Yttervegger/veggkonstruksjon: Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen som stammer fra byggeår (1953). Avviket er i hovedsak lokalisert i nedre del av kledningsbordene (dryppkanten/endeveden). Råteskadene i dryppkanten betyr at treverket har sugd fukt over lengre tid, noe som reduserer kledningens evne til å beskytte det bakenforliggende bindingsverket mot slagregn. Ved stikkprøver ble det avdekket at den eldre kledningen har utilstrekkelig lufting bak panelene, og det mangler forskriftsmessig gnagersikring/musesperre i bunn av konstruksjonen. Manglende lufting og mangelfull endevedsbehandling vil akselerere råteutviklingen, spesielt i et fuktig og vindutsatt kystklima. Det er påvist manglende gnagesikring bak eldre bordkledning. Avviket gjelder ikke på værvegg hvor det er observert gnagersikring bak bordkledningen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: Det er under befaringen konkret påvist punkterte glassruter. Dette viser seg som innvendig kondens, dugg eller grålig belegg mellom glasslagene som ikke lar seg pusse bort. Avviket er registrert i 1. etasje på østveggen. Vinduene er av eldre dato. Isolerglass fra 1981/1982 og eldre koblede vinduer har passert sin normale forventede levetid med god margin. Det er påvist tegn til generell aldersslitasje og tørkesprekker i treverk og kitt. Eldre koblingsmekanismer og hengsler har redusert funksjonalitet sammenlignet med moderne vinduer. - Fuktsikring og drenering: Begge drenssystemene har passert sin anbefalte tekniske levetid. SINTEF Byggforsk anslår levetiden for en funksjonell drenering til 20–60 år, avhengig av grunnforhold og utførelse. Dreneringen fra 1953 er 73 år gammel, og plastrørene fra 1983 er 43 år gamle. Det er registrert synlig saltutslag (hvite mineralutskillelser) på innvendige overflater av grunnmuren i kjelleren. Det er foretatt fuktmåling av overflaten som bekrefter forhøyede verdier (fuktindikasjon) i muren. Kapillært fuktopptrekk og fuktvandring fra utsiden av grunnmuren. Dette skyldes svikt eller mangler ved utvendig fuktsikring (grunnmursplast) og den aldrende dreneringen (fra 1953/1983) som ikke leder bort vannet tilstrekkelig. - Grunnmur og fundamenter: Det er påvist en synlig, gjennomgående skråsprekk i grunnmuren nord-vest. Sprekken er observert på nøyaktig samme posisjon på både utvendig og innvendig side av muren. - Forstøtningsmurer: Manglende rekkverk eller fallsikring på utvendig forstøtningsmur. Fallhøyde på ca. 72 cm utgjør en reell fare for personskade ved uforvarende tråkk over kanten. Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren sør-øst ut ifra dagens krav. Det er registrert at utvendig forstøtningsmur sør-øst på eiendommen har en målt høyde på ca. 72 cm. Det mangler rekkverk, gjerde eller annen form for fallsikring på toppen av muren. Muren er oppført uten sikringstiltak, noe som fraviker dagens preaksepterte krav til sikring mot terrengfall (hvor sikring normalt kreves ved fallhøyder over 50 cm der det er fare for personskade). - Septiktank: Septiktanken er av eldre dato og har ut fra opplyst alder passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Anlegget er skjult og kunne ikke undersøkes ved befaringen. Det foreligger begrenset dokumentasjon på utførelse og teknisk tilstand. Det er ikke påvist funksjonssvikt, lekkasje eller andre konkrete skader på anlegget. Forhold med TG IU - Konstruksjoner som ikke er undersøkt: - Oljetank: Boligen er registrert oppført i 1953. Dette faller inn under en tidsperiode der oljefyring og tilhørende nedgravde oljetanker (av stål eller glassfiber) var svært utbredt i Norge. Under befaringen ble det ikke observert fysiske installasjoner, påfyllingsrør eller lufterør på eiendommen eller inne i boligen (f.eks. i kjelleren) som indikerer at det finnes en slik type installasjon. Det er heller ikke oppgitt opplysninger fra eier om at det skal ligge en oljetank på eiendommen. Siden eventuelle oljetanker ligger skjult i grunnen, kan ikke forekomsten fullstendig utelukkes utelukkende basert på en visuell overflatebefaring, spesielt når det mangler historisk dokumentasjon eller kart over opprinnelige oppvarmingskilder. Ytterligere undersøkelser er anbefalt. For fullstendig informasjon om byggemåte med evt. kostnadsestimat for utbedringer, se vedlagte tilstandsrapport og verditakst landbrukseiendom.

Kjøkken: Mørk kjøkkeninnredning med underskap og takhøye overskap, glatte fronter. Laminat benkeplate. Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er integrert stekeovn, platetopp, microbølgeovn og kjøleskap. Nevnte integrerte hvitevarer medfølger i salget. Vannstoppsystem montert. Det er ikke montert komfyrvakt. Bad 2. etasje: Baderomsinnredning med nedfelt servant. Gulvmontert toalett. Dusjkabinett. Våtroms-/baderomsplater på vegger. Vinylbelegg på gulv med varmekabler. Rommet er oppgradert i 2011, men det foreligger ingen dokumentasjon på våtromsarbeider. Gulvoverflaten er tilnærmet flat. Rommet har ikke sluk/slukløsning under dusjkabinettet i våt sone. Det er plassert sluk under baderomsinnredningen. Det er plassert vakuumventil/Durgoventil på badet, plassert på siden av det gulvmonterte toalettet. Det er foretatt fuktmåling i åpen konstruksjon under sluket/våtsonen. Måleresultat: 6,1 vekt%. Det er ikke registrert synlige tegn til misfarging, fuktmerker eller råteskader i det undersøkte området. Toalettrom kjeller: Rommet er utstyrt med vegghengt servant og gulvmontert toalett. Våtromsplater på vegger. Flis på gulv. Bad kjeller: Rommet ble påbegynt oppgradering i 2016-2017 og ferdigstilt i 2021. Det er ikke montert røropplegg eller annet for dusjing. Rommet har ikke vært i bruk. Det er montert vegghengt servant. Våtroms-/baderomsplater på vegger. Flis på gulv med varmekabler. Det foreligger ingen dokumentasjon på våtromsarbeider. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Vaskerom kjeller: Synlig betong på gulv og vegger. Våtrommet fremstår uten noe form for vanntett sjikt eller membran. Det er påvist plastsluk i gulvet av nyere type. Rommet har fått TG3 og må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Gulv: Kjeller - Betongflater på gulv, flis. 1. etasje - Laminat, flis. 2. etasje - Furu/heltregulv, teppe, vinylbelegg. Loft - Teppe. Vegger: Kjeller - Betongflater på vegger, våtroms-/baderomsplater. 1. etasje - Malte glatte flater. 2. etasje - Malte glatte flater, våtroms-/baderomsplater. Loft - Malte glatte flater. Innvendige himlinger: Kjeller - Himling har varierende overflater kledd med malte plater. Deler av himlingen er revet og står åpen. 1. etasje - Himlingsplater. 2. etasje - Himlingsplater, malte glatte flater. Loft - Panel. Rom under terreng: Kjelleren er oppført med betonggulv overflatebehandlet med belegg, og vegger i betong/murkonstruksjon. Det er ikke foretatt hulltaking i konstruksjonen, da dette ikke er fysisk mulig eller hensiktsmessig på grunn av tilliggende, uinnredede konstruksjoner (synlig betong på gulv og vegger). Det ble imidlertid utført overflatesøk med fuktindikator på de murte flatene. Målingene avdekket forhøyede fuktverdier i murkonstruksjonen. Det er påvist forhøyede fuktverdier og registrert saltutslag på murte flater. Dette er en klassisk problematikk i eldre grovkjellere og er et synlig tegn på naturlig fuktvandring (kapillæroppsug) fra grunnen. Årsaken skyldes erfaringsmessig redusert, utdatert eller manglende utvendig drenering og fuktsikring ut fra dagens standard. Slik kjelleren fremstår i dag (som uinnredet grovkjeller) har fukten begrenset skadepotensial, men overflater bør holdes åpne og godt ventilerte. Dersom kjelleren i fremtiden ønskes oppgradert til beboelsesrom, må det påregnes omfattende tiltak som utvendig oppgraving, etterisolering og ny drenering før konstruksjonen kan kles inn på innsiden. El. anlegg: Det elektriske anlegget ble totalrenovert i 2026 av registrert installasjonsvirksomhet, og det foreligger ny sluttkontroll/samsvarserklæring på arbeidet. Elinett informerer at det ikke har vært utført el. kontroll i boligen de siste 20 årene. Tekniske installasjoner: - Varmtvannstank på ca 200 liter, plassert i vaskerom i kjeller. - Innvendige vannledninger av plast (rør-i-rør), for bad i kjeller og 2. etasje, samt kjøkken. Resterende innvendige vannrør av type kobberrør med plasthylse. - Innvendige avløpsrør og sluker i boligen er utført i plast (PP/PVC). OPPSUMMERING AV AVVIK I TILSTANDSRAPPORT (gjelder våningshuset): Forhold med TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 2. etasje, vanntett sjikt, membran og sluk: Avløpsrør under dusjkabinettet har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. TG-3: Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføring/avløp under dusjkabinettet. Vinyl er avsluttet over avløpsrøret uten klemring eller annen godkjent løsning. TG-3: Det er påvist manglende vanntetting mellom tettesjikt og slukløsning under dusjkabinettet. TG-2: Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det vil si at overgangen mellom sluk og tettesjikt (membran) ikke er utført på en korrekt måte. TG-3: Gjennomføringen for avløpsrøret i vinylbelegget under dusjkabinettet kan ikke garanteres å være tett. Det er ikke synlig eller dokumentert bruk av godkjent tette- eller mansjettløsning rundt røret. Den valgte utførelsen samsvarer ikke med preaksepterte løsninger for våtrom. - Toalettrom kjeller, avtrekk/ventilasjon: Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav om mekanisk avtrekk i NS 3600. - Vaskerom kjeller, generell: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. - Bad kjeller, overflater, vegger og himling: TG-3: Det er registrert manglende monteringsprofil (sokkelprofil i aluminium) i underkant av baderomspanelet. Platens kappflate er synlig og står ubeskyttet mot fukt i rommets våtsone. Løsningen fraviker monteringsanvisningen til produsenten og preakseptert løsning for denne type konstruksjon. Det er påvist at nedre del av hjørnekasse (trolig kasse for avløpsrør) er løs og festet med skruer. Avviket resulterer i brudd i membran på vegg. Utvendig hjørneprofil er feilmontert og dekker ikke bakenforliggende kappflate på våtromspanelet. Avviket er vurdert som brudd i membran på vegg. - Bad kjeller, vanntett sjikt, membran og sluk: TG-3: Ved visuell inspeksjon av slukene er det ikke registrert noen synlige spor etter membran, slukmansjett eller klemt tettesjikt i slukkantene. Årsak: mangelfull, ufagmessig eller ufullstendig utførelse under etableringen av tettesjiktet, hvor membranen enten er avsluttet før sluket eller ikke er korrekt montert/klemt til slukets klemring. Forhold med TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner: Det er målt høydeforskjell på mellom 10 og 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Avviket skyldes primært en forhøyning på ca. 12 mm i stuegulvet i overgangen mellom opprinnelig del og tilbygget del. For øvrig er det registrert lokale kuler og svanker under 10 mm flere steder. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen: Pipeløpet er oppført i to ulike materialer (teglstein og lettklinker) og at store deler av konstruksjonen er innkledd/skjult. Eldre teglpiper krever muring/pussing på alle fire sider for å være brannsikre, og innkledning hindrer visuell kontroll av riss, sprekker eller sotskader. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen av overgangen mellom de to materialene eller pipens innvendige tilstand. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje): Det er påvist forhøyede fuktverdiene og det registrerte saltutslag på murte flater. Dette er en klassisk problematikk i eldre grovkjellere (byggeår 1953) og er et synlig tegn på naturlig fuktvandring (kapillæroppsug) fra grunnen. Årsaken skyldes erfaringsmessig redusert, utdatert eller manglende utvendig drenering og fuktsikring ut fra dagens standard. Det er ikke foretatt hulltaking i konstruksjonen, da dette ikke er fysisk mulig eller hensiktsmessig på grunn av tilliggende, uinnredede konstruksjoner (synlig betong på gulv og vegger). Det ble imidlertid utført overflatesøk med fuktindikator på de murte flatene på befaringsdagen. Målingene avdekket utslag på indikatoren flere steder, noe som viser at murkonstruksjonen er lokalt fuktmettet. Det er i tillegg observert synlig saltutslag på de berørte veggene. - Skadedyr og fuktkrevende insekter: Det ble ved befaring registrert spor/ekskrementer etter gnagere (mus) i isolasjonen i etasjeskillet/himlingen på uinnredet rom i 1. etasje. Det ble ikke observert mus eller andre forhold som dokumenterer aktiv forekomst av skadedyr på befaringsdagen. Eier opplyser at det heller ikke er registrert mus inne i boligen. Manglende/ufullstendig gnagersikring ved nedre del av utvendig kledning medfører risiko for at mus kan få tilgang til hulrom i konstruksjonen. Kaldloftet har ikke fysisk tilkomst og kunne derfor ikke undersøkes. - Innvendige vannledninger: Det er registrert innvendige trykkvannsrør i kobber med plasthylse. Rørenes nøyaktige alder er ukjent, og det er ikke fremlagt dokumentasjon på utskifting. Bygget er opprinnelig fra 1953. Det er ikke påvist synlige skader, irr eller lekkasjer på de åpne/synlige delene av rørføringen på befaringstidspunktet. Installasjonen har nådd eller passert sin anbefalte tekniske brukstid, som i henhold til SINTEF Byggforsk normalt er 40–50 år for denne rørtypen. - Varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme osv): Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. - Bad 2. etasje, dokumentasjon for våtrom: Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. - Bad 2. etasje, overflater, vegger og himling: Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen, løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er påvist manglende forsegling (fuging/tetting) i overganger mellom baderomspanel og monteringsprofiler av aluminium. Forholdene er i strid med produktets monteringsanvisning og kravene til tette, hygieniske overflater i våtsone. Sannsynlig årsak: Utførelsesfeil ved montering av profilene under oppføringen, der fuge-/forseglingsmasse enten er utelatt eller har sviktet. - Bad 2. etasje, overflater gulv: Badegulvet har et målt fall til sluk mellom topp membran ved dør til topp membran ved sluk på 4 mm. Gulvet tilfredsstiller ikke kravet til minimum 1:100 fall på gulvet generelt, og fallhøyden er for lav. - Bad kjeller, dokumentasjon for våtrom: Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Forhold med TG IU - Konstruksjoner som ikke er undersøkt: - Vaskerom kjeller, tilliggende konstruksjoner våtrom: Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Grunnen til dette er følgende: Tilstøtende konstruksjon er av betong. - Bad kjeller, tilliggende konstruksjoner våtrom: Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Grunnen til dette er følgende: Tilstøtende konstruksjon er av betong. Det nevnes også at hverken nåværende eller forrige eier har benyttet våtrommet. Helse, miljø og sikkerhet (Forhold som åpenbart kan medføre fare for helse, miljø og sikkerhet): - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. - Rekkverket på balkongen er målt til ca 90 cm og er for lavt i forhold til dagens krav. - Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp til inngangsparti sør. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. - Åpninger i rekkverk i trapp i 2. etasje er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. - Åpninger i rekkverk i trapp i 1. etasje er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. - Rekkverkshøyder i trapp i 1. etasje er målt til ca 80 cm og er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. - Åpninger i rekkverk i kjellertrapp er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. - Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. - Loftsetasje: Etasjen har to soverom. Det er målt tilfredsstillende åpningsmål på vinduer i gavlvegg (bredde 107 cm, høyde 98 cm). Avstanden fra rømningsvindu på loft til terreng er imidlertid målt til ca. 7,5 meter, og det er ikke montert rømningsstige/brannstige på utvendig vegg. Innvendig trapp fra loftsetasjen har en fribredde målt til 66 cm, noe som fraviker kravet til minimumsbredde for hovedtrapp/rømningsvei. Årsak: Manglende etablering av sekundær rømningsvei fra øverste plan, samt underdimensjonert bredde på intern trapp ved oppføring eller senere loftsutbygging. - Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren sør-øst ut ifra dagens krav. Det er registrert at utvendig forstøtningsmur sør-øst på eiendommen har en målt høyde på ca. 72 cm. Det mangler rekkverk, gjerde eller annen form for fallsikring på toppen av muren. Muren er oppført uten sikringstiltak, noe som fraviker dagens preaksepterte krav til sikring mot terrengfall (hvor sikring normalt kreves ved fallhøyder over 50 cm der det er fare for personskade). Informasjon er hentet fra tilstandsrapport og verditakst landbruk og det henvises til disse for utfyllende informasjon med kostnadsestimat for utbedringer. Interessenter oppfordres til å gjøre seg kjent med fullstendige rapporter, da dette kun er et utdrag. Tilstandsrapporten og verditaksten følger vedlagt.

Det er kun evt. integrerte hvitevarer som medfølger handelen. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti. Se for øvrig vedlagte løsøreliste. 

Luft-til-luft varmepumpe på stue i 1. etasje. Varmekabler i gulv på bad i 2. etasje. Ellers elektrisk oppvarming via panelovner i de rom hvor dette er montert. Det er ikke montert ildsted (vedovn) i boligen. Pipeløpet er i sin helhet skjult/innkledd i 1. etasje, 2. etasje, på loftet og i kjelleren. Ved inspeksjon via sotluke i kjellergang er det observert murstein, noe som indikerer at den nedre delen av pipeløpet er oppført i teglstein. På kaldtloftet er pipeløpet imidlertid observert oppført i lettklinkerblokker (Leca).

Våningshus: Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest fra boligens opprinnelse. Vi har mottatt matrikkelrapport for eiendommen, og her står bygningen oppført med status "tatt i bruk". Boligen er oppført i ca 1953, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965, og det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiver for tiden før 1965. Det foreligger heller ingen tegninger fra byggeår i kommunens arkiv, og megler har derfor ikke kunnet foreta kontroll av dagens bruk opp mot eventuelle godkjente tegninger. Kjøper overtar ansvar, risiko og eventuelle konsekvenser knyttet til dette. Det foreligger tillatelse for tilbygg til bolig, datert 23.07.1981. "Tillatelse til å oppføre tilbygg i to etasjer og kjeller med 22 m2 gulvflate". Tiltaket har ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998, jf plbl § 21-10(5). Tilhørende bygningstegninger, delvis stemplet og datert av kommunen, følger vedlagt i salgsoppgavens bilag. Vedlagte tegninger stemmer ikke overens med dagens planløsning. Evt avvik mellom godkjente tegninger og dagens bruk er kjøpers risiko og ansvar. Det er bl. annet endret planløsning i begge etasjer, samt er det opprettet bad i tidligere kontor, satt inn verandadør i stue mot vest, fjernet/flyttet vegger. Flytting eller riving av en ikke-bærende vegg innenfor én og samme branncelle er ikke søknadspliktig. Vi har derimot ikke dokumentasjon på om veggene som er flyttet/revet var bærende, så noen av tiltakene kan muligens ha vært søknadspliktige. På fasadetegningen er det tegnet inn en veranda i front, men denne finnes ikke i dag. Siden det ikke foreligger byggetegninger av loftsetasje eller kjeller, er det en usikkerhet rundt rommenes lovlige status (spesielt om oppholdsrom er godkjent for varig opphold). Driftsbygning: Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest fra byggets opprinnelse. Vi har mottatt matrikkelrapport for eiendommen, og her står bygningen oppført med status "tatt i bruk". Bygningen er oppført i ca 1960, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965, og det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiver for tiden før 1965. Det foreligger heller ingen tegninger fra byggeår i kommunens arkiv, og megler har derfor ikke kunnet foreta kontroll av dagens bruk opp mot eventuelle godkjente tegninger. Kjøper overtar ansvar, risiko og eventuelle konsekvenser knyttet til dette. Naust: Det foreligger byggetillatelse for naust/kai, datert 13.05.1998. Tiltaket har ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Tilhørende bygningstegninger, delvis stemplet og datert av kommunen, følger vedlagt i salgsoppgavens bilag. Vedlagte tegninger stemmer ikke overens med dagens planløsning. Evt avvik mellom godkjente tegninger og dagens bruk er kjøpers risiko og ansvar. Det er bl. annet endret fasade mot sjø, hvor det er oppført en veranda. Fasadeendring er søknadspliktig tiltak, men vi har ingen dokumentasjon som viser at dette er omsøkt og godkjent hos kommunen. Kjøper overtar ansvar, risiko og eventuelle konsekvenser knyttet til dette. Vedskjul: Bygningen er oppført sør-vest for driftsbygningen, delvis under og ved siden av kjørebrua. Vedskjulet har ukjent byggeår. Det foreligger ikke godkjente bygningstegninger, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Bygningen er ikke merket i matrikkelen, og det antas derfor at bygningen ikke er meldt eller omsøkt. Kjøper overtar ansvar, risiko og eventuelle konsekvenser knyttet til dette.

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: Tgl 09.01.1968 - Dokumentnr: 300088 - Rettsbok Grensegangssak Gjelder denne registerenheten med flere Eiendommens rettigheter: Tgl 11.05.1949 - Dokumentnr: 301205 - Bestemmelse om beiterett Rettighet hefter i: Knr:1579 Gnr:167 Bnr:1

Boligen har ikke egen separat utleiedel men kan leies ut i sin helhet. Vær da for øvrig oppmerksom på eventuell skatt av leieinntekter, og mulig gevinstbeskatning ved et senere salg.

Eiendommen ligger i et landlig og naturskjønt område på Silnes i Hustadvika kommune. Eiendommen har en attraktiv og landlig beliggenhet med utsyn mot Kornstadfjorden og gode rekreasjonsmuligheter i nærområdet. Samtidig er det kun noen få minutter med bil til Eide hvor man finner skole, barnehage, butikker og mye mer! Området består av spredt landbruksbebyggelse, åpne kulturlandskap og umiddelbar nærhet til sjøen. Tomten har gode solforhold og utsikt med beliggenheten nær kysten i Møre og Romsdal.

Eiet tomt på ca 59 dekar. Ihht nibio's gardskart er eiendommen fordelt med hhv: 50,5 dekar fulldyrka jord, 0,8 dekar produktiv skog, 4,3 dekar annet markslag og 4,2 dekar bebygd/samf/vann/bre. Arealet er fordelt på to teiger. Tomtegrensene er lite nøyaktige, se vedlagte eiendomskart. Forholdet overtas av kjøper. Eiendommen er del av et uregistrert jordsameie på Silsetfjellet, på ca 697 dekar. I dette området og nærområdet til de andre teigene er det registrert kulturminner. Tunområdet er pent opparbeidet. Eiendommen består av et naturlig avgrenset og åpent gårdstun rundt våningshuset og driftsbygningen, samt tilhørende landbruksarealer og strandsone med naust. Området rundt bygningene er opparbeidet med gruset adkomstvei, samt partier med plen, naturterreng og stedbunden vegetasjon. Jorda holdes i hevd ved at graset slås og høstes av nabobruk, kun på muntlig avtale. Det drives jakt i området, men jakt er ikke tillatt på eiendommen. Det foreligger ingen dokumenterte jaktinntekter eller jaktleieavtaler. For utfyllende informasjon se vedlagte verditakst landbrukseiendom.

Det vil bli skiltet av Møremegling ved annonsert visning.

Eiendommen har adkomst via kommunal vei. Eiendommen er tilknyttet privat vannverk, Eide Vassverk. Det må påregnes kostnader til vedlikehold og drift. Eiendommen har avløp til privat septiktank. Tømming i offentlig regi. Kommunen opplyser at det ikke har vært tømming siden 2013. Det foreligger ikke dokumentasjon på tankens konstruksjon eller tekniske tilstand.

Eiendommen ligger i uregulert område. Det er kommunens arealplan som gjelder, og boligen ligger i område avsatt til LNF-område. Dette kan gi enkelte begrensninger i forhold til arealutnyttelse. Deler av eiendommen viser "vannareal for almen flerbruk" og "nedslagsfelt drikkevann". Eiendommen ligger under kommunedelplan "Interkommunal sjøarealplan for Aukra og Hustadvika kommune, plan ID 202304. Arealet viser "bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone". Plan med bestemmelser kan fås ved henvendelse til megler. En liten andel av det uregistrerte jordsameie ligger i regulert område, og viser LNFR areal. Reguleringsplan for Visnes Kalk Ny del 2, plan ID 2010-01. Det er ny kommuneplan under arbeid: Id: 202212 Navn: Kommuneplanens arealdel Hustadvika kommune 2025-2037 Status: Planforslag Plantype: Kommuneplanens arealdel Utsnitt av kommuneplan for Eide 2004-2016 følger vedlagt. Kommuneplan for Eide kan i sin helhet fås ved henvendelse til megler.

Kommunale avgifter: 15515

Info om kommunale avgifter: Beløpet er årsprognose for 2026, og dekker slamtømming, renovasjon, feiing/tilsynsgebyr og eiendomsskatt. I tillegg kommer privat vann via Eide Vassverk kr 3 696,- pr år, ref Eide Vassverk sine hjemmesider.

Info om kommunale avgifter: Skattetakst: kr 1 295 200,-.

Andre utgifter: Det vil påløpe utgifter til forsikringer og strøm. Dette er utgifter som vil variere med avtale og forbruk. Megler har ikke fått opplysninger om dagens strømforbruk for eiendommen. Strømforbruk for eiendommer varierer i meget høy grad mellom ulike husholdninger. Likeledes vil strømutgiftene variere i takt med strømprismarkedet, sesongvariasjoner og tilgang på offentlige støtteordninger. Interessenter må ta høyde for høye strømutgifter når man lager seg budsjett i forbindelse med eventuelt boligkjøp.

Info formuesverdi: Forsøkt innhentet, ikke mottatt. Fra og med inntektsåret 2026 benytter Skatteetaten en oppdatert modell for fastsetting av formuesverdi for boliger. Den nye modellen baserer seg på prisstatistikk fra mindre geografiske områder (grunnkretser) for å gi en mer treffsikker beregning av antatt markedsverdi. Både selger og megler kan derfor risikere at formuesverdien som oppgis i salgsoppgaven ikke samsvarer med den endelige formuesverdien som fastsettes av skattemyndighetene. Det tas derfor forbehold om at formuesverdien kan bli vesentlig justert når Skatteetaten fastsetter endelig formuesverdi for skatteåret. For primærboliger beregnes verdien til 25 % av beregnet eller dokumentert markedsverdi opp til kr 10.000.000,- og 70 % av verdien over kr 10.000.000,-. For sekundærboliger beregnes formuesverdien til 100 % av beregnet eller dokumentert markedsverdi. Det henvises til www.skatteetaten.no for mer utfyllende informasjon.

Omkostninger: 1) Dokumentavgift til Staten, 2,5 % av kjøpesummen, samt 2) kr 545,- i tinglysingsgebyr for skjøte og kr 300,- for grunnboksattest. 3) Tinglysingsgebyr for kjøpers eventuelle panterettsdokumenter; kr 545,- stk. 4) Konsesjonsgebyr: kr 5 000,- 5) Boligkjøperforsikring kr 17 500,- (valgfritt)   Det tas forbehold om endringer i pris på offentlige gebyrer og forsikring. 

Omk. Kjøper beløp: 161390